Moss bys historie - Moss Historielag

314 Viktoriatiden: Idyll eller bakevje?
var på vei inn til hovedstaden i samme ærend som hennes mann.
Det var heldig for henne at hun da hadde en nymotens oppfinnelse
å hjelpe seg med: telegrafen.
Hun fikk derfor straks telegrafert inn til Victoria hotell, hvor hun
visste at hennes mann hadde tatt inn. Da han kom frem, forsto han
følgelig at han måtte handle raskt og besluttsomt.
Sara Peterson hadde aldri sendt et så viktig telegram før. Men
hun hadde benyttet telegrafen ved mange anledninger tidligere.
For telegraf hadde man da hatt i Moss i nærmere tyve år.
Moss by fikk telegraf i 1857. Dermed ble kontakten med
omverdenen vesentlig lettere enn tidligere. Det var akkurat pa
denne tiden mossinger flest gikk i gang med å skrive flere brev
også.
Telegrafen i Moss hadde i 1865 to ansatte: Jørgen Haslum var
bestyrer, og en ung mann fra Christiania, Carl Jønsberg, assisterte
ham. Post«etaten» hadde flere ansatte: en postmester, en postfullmektig
og dennes sønn, som var postbud.
I 1850-årene hadde en voksen nordmann sendt gjennomsnittlig
ett brev pr. år. Tredve år senere, i 1885, var dette tallet tyvedoblet.
Akkurat i året 1854 hadde økningen vært særlig markant: Da kom
det første norske frimerke, og med det enhetlige takster over hele
landet! Det resulterte dessuten i at Moss by fikk sin første
postkasse — i Postmestergaden. Byens daværende postmester, Nils
Semb Jonassen, bodde ikke lenger i denne gaten, men i Kirkestrædet,
sammen med sin familie og sin postfullmektig.
I 1865 var brevenes og telegrafens kommunikasjonsrevolusjon i
ferd med å endre Moss. Og mange andre forhold bidro i samme lei.
Økt skriverferdighet og billigere porto spilte en viktig rolle. Enda
viktigere var det at dampskip, bedre veier og etter hvert også
jernbanen bidro til å redusere avstandene i det vidstrakte Norge.
Om folk flyttet fra ett sted til et annet, mistet de ikke derfor all
kontakt med sitt hjemsted. De kunne reise på besøk. Innimellom
kunne de skrive brev til slekt og kjente. Dermed ble det ikke bare
embedsstand og borgerskap som holdt kontakt med kolleger,
forretningsforbindelser og slektninger gjennom å skrive brev.
Større deler av befolkningen begynte nå å gjøre det samme. Det
betyr ikke at alle skrev like mye. Smed Rosenberg på Moss jernverk
kunne ikke skrive særlig godt. Og hvem skulle han skrive til, som
hadde hele sin slekt i naboskapet?
Sogneprest uten talegaver
I 1860-årene gikk lille Helga og hennes slektninger Sundt, Blom
og Peterson sjelden i kirken om søndagene. Den nye kirken hadde
god varme og komfortable kirkestoler. Men man satt ikke sa
fornemt plassert i den nye murstenskirken som man hadde sittet i
den gamle, staselige, hvite trekirken, hvor fintfolk hadde hatt egne