Moss bys historie - Moss Historielag

257 Napoleonstiden: Gyllen rikdom, svart nød
Kongekommode: Christian Frederik
hadde med seg denne reisekommoden
da han, som norsk konge,
kom til Moss. Men han tok ikke alle
sine møbler med seg, og denne kommoden
har senere blitt stående i
hovedbygningen, som et minne om
den tiden huset var Majestetens residens.
Moss som hovedstad
Den 21. juli flyttet den nyvalgte konge inn i Jernverkets hovedgård.
Krigen var da i full gang. Kraftpatriotismen ga gjenlyd i avisspaltene
og preget sikkert private diskusjoner i enda større grad.
Kampene ble imidlertid alt annet enn det seierstog de fleste
nordmenn hadde forestilt seg.
På norsk side sto omkring tredve tusen mann under våpen. Den
svenske hæren var halvannen gang så stor, de norske soldatene
hadde langt dårligere utstyr, og den svenske ilåten var dessuten på
alle måter overlegen.
Den 28. juli besatte svenskene Hvaler. 1. august trakk de norske
styrkene seg tilbake fra Svinesund. 4. august kapitulerte Fredrikstad.
Carl Johan hadde siden sitt sete der, farlig nær Moss.
Størstedelen av landet øst for Glomma var snart i svenskenes
hender. Depesjer gikk frem og tilbake mellom de to byene. Nervøsiteten
i Moss vokste.
Fra den 10. august begynte den svenske sendemann, Magnus
Bjørnstjerna, forhandlinger med Christian Frederik i Moss. 13.
august holdt kongen statsråd på Moss jernverk. Dagen etter
ratifiserte han den traktat som var satt opp. «Konvensjonen», eller
møtet i Moss var avsluttet.
Resultatet av forhandlingene i Moss ble tre dokumenter av ulikt
innhold, en våpenstillstandsavtale og et personlig brev fra Christian
Frederik til den svenske kongen, Carl XIII. Det tredje dokumentet
var den «egentlige» konvensjonen, som inneholdt et løfte
om at den svenske kongen ville godta Eidsvollsgrunnloven som
grunnlov for Norge og ikke foreslå andre forandringer enn de som
var nødvendige for rikenes forening.
Mossekonvensjonen, som den senere skulle kalles, var meget
gunstig, sett fra et norsk konstitusjonelt synspunkt. Men den var
meget ugunstig for Christian Frederik. Den svenske kongen forpliktet
seg til å anerkjenne Grunnloven av 17. mai. Dermed
anerkjente han Norge som en selvstendig nasjon. Christian Frederik
overdro den makt han hadde fått, tilbake i nasjonens hender.
Siden oppga han alle krav på Norge. Og syk på sjel og legeme
forlot han byen.
Etter Grunnloven av 17. mai hadde nå også de selveiende
bøndene fått stemmerett. Og siden Christian Frederik hadde lagt
stor vekt på Norges selvstendighet, måtte et nytt storting innkalles.
Både by- og landsognets stemmeberettigede samlet seg nå, denne
gangen på Moss rådhus. Nå skulle de velge en representant til
Stortinget samme høst.
Denne gangen foregikk valgene annerledes. Nå var det ikke
direkte valg. De stemmeberettigede skulle bare stemme på valgmenn,
som deretter skulle utpeke en representant til Stortinget.
Igjen ble det Wulfsberg som fikk flest stemmer, men Henrik Gerner
og Andreas Chrystie ble også valgmenn. Siden Gerner skulle reise