Moss bys historie - Moss Historielag

73 Barokk og pietisme
sette seg i respekt, for han utstrålte på alle måter den hederlighet
man hadde Prom mistenkt for å mangle. Fleischer engasjerte seg i
de fattiges situasjon, holdt seg underrettet om prisene på levnetsmidler
var «tålelige og billige», og fikk brakt brød fra bakerne til
seg, slik at han kunne forvisse seg om at de holdt riktig vekt og var
laget av godt korn.
Fleischer ble også «tollprokurør», som innebar at han fikk
påtalerett i tollsviksaker. Dette ga ham ekstrainntekter, men hadde
også en sammenheng med alle ryktene rundt Prom. Samtidig ble
han generalauditør, noe som innebar øverste ansvar for den
militære rettspleie i Norge.
I de siste tre årene av Proms embedstid, frem til 1778, ser det
derfor ut til at «unge» Fleischer holdt ham godt i ørene.
Men i 1793 måtte Fleischer søke om avskjed fra magistratstillingen.
Tuberkulosen plaget ham mer og mer, og «Haabet om
Helbredelse er forsvunden». Etter dette ble de to embedene slått
sammen. Det var ikke noe permanent grunnlag for to embedsmenn
i byen, men ingen så heller noen grunn til å gjenopprette Fredrikstads
gamle overhøyhet.
På slutten av 1700-tallet var altså den siste form for administrativ
underordning under Fredrikstad over. Moss var nå «selvstendig».
Selvstendigheten skyldtes imidlertid ikke primært at byen
hadde vokst, men snarere Proms slette utøvelse av sin embedsgjerning
og hans personlige konkurs. Selv en slett byfogd kunne
altså bidra til å tjene sin by.
Kjøpmann Hvidt gjør seg til smugler
Mange år før dette, en mørk oktobernatt i 1734, ble en av byens
borgersersjanter budsendt av tollkontrollør Christopher Hendrichsen
Calmeyer. Kunne han møte opp nede på Værlen og ta med
seg et par mann? Der hadde man fått tak på to små båter som
åpenbart inneholdt smuglergods.
Borgersersjanten tok like godt med seg tre soldater og posterte
dem nede ved bryggen ved Værlebukta. Båtene var fulle av varer.
Og åpenbart dreide det seg om smuglergods: Her var både fransk
vin og brennevin, litt mel, noen kaker og en kurv med valnøtter. I
en skipskiste var det pakket ned risengryn, puddersukker og
svisker. En sjømann fra Værlen hadde sammen med en venn
hentet varene på den andre siden av fjorden. Skuta «Ebenezer»,
som nettopp var kommet fra Dunkerque, hadde hatt varene med
seg.
Skipperen om bord hadde gitt sjømannen og hans hjelper
beskjed om at varene skulle leveres to kjøpmenn på Moss. Da
sersjanten fikk høre hvem det var snakk om, sperret han øynene
opp. For den ene av de to impliserte var ingen ringere enn selveste
Lauritz Hvidt.