Moss bys historie - Moss Historielag

311 Viktoriatiden: Idyll eller bakevje?
fortere enn noen hadde ventet. Alle barna ble vel sørget for. En av
stesønnene hadde Blom imidlertid alltid hatt spesiell tiltro til, og
både han og fru Hedevig hadde vært enige om at det var han som
burde ta firmaets tøyler.
Theodor Peterson ble dermed på mange måter det siste navn
som kan knyttes til Moss som trelastby. I hans første år var det
igjen gode konjunkturer, trass i opphevelsen av sagbruksprivilegiene.
Med utbyggingen av høvleriene i Moss i 1860-årene satte han
sitt personlige preg på utviklingen. Han var forutseende, og sto seg
også bra da tilbakeslaget meldte seg etter avslutningen av den
fransk-tyske krig i 1871.
Da konjunkturene igjen ble dårligere, hadde han økonomisk
overskudd og vyer for fremtiden. I 1875 tok han sin nære slektning
Johan Thorne inn i firmaet. Thorne var bror av hans kone og gift
med en av hans egne søstre, kom fra en trelastfamilie i Drammen
og hadde selv drevet trelasthandel.
Samme vår ryktes det i byen at Moss jernverk ble budt ut til salg
i Christiania. Verket eide betydelige tomter ved Mossesundet, og
disponerte store deler av kraften fra Vansjø. Theodor Peterson var
meget interessert i å prøve å få kjøpt Verket. Han snakket med sin
fetter, Georg Wankel, om saken. Wankel var da eier av Kambo.
Men han hadde bodd på Verket i deler av sin oppvekst, noe som ga
ham en ekstra tilknytning. Petersons svoger Johan Thorne sa seg
også interessert.
Men det var flere i Moss som drømte om å overta Jernverket.
Brødrene Gerner, som da var byens største næringsdrivende, var
også i høy grad interessert i å kjøpe. Baron Harald Wedel Jarlsberg
fattet ikke hva som fikk alle mossingene til å oppføre seg «som
gale», som han selv uttrykte det. Selv var han bare interessert i å
selge. Dermed ble det bare tiden og veien som avgjorde hvem som
skulle få kjøpe.
Theodor Peterson kastet seg derfor inn i sin vogn og satte kursen
for hovedstaden. Og han fikk kontakt med Wedel Jarlsberg straks
han kom til byen. På den måten sikret han seg tilslaget for seg selv,
sin svoger og sin fetter.
På mange måter betydde nettopp dette et tidsskille i Moss. Med
ervervelsen av Jernverket for firmaet Peterson så det ut til å åpne
seg en annen, ny og moderne fase av tredforedlingsvirksomheten i
Moss. Byen var kanskje i ferd med å finne en vei ut av bakevjen?
Regulering og «Afmagt»
I sin femårsberetning i 1865 skrev amtmann Carl Sibbern at Moss
befant seg i «en Afmagtstilstand», at byen manglet både menn,
kapital og foretaksomhet. I Moss Tilskuer protesterte man mot
denne æreskjelling. Avisen var likevel enig i at økonomien i Moss
trengte å pustes liv i. Det var nærliggende å tenke på Mossefossen.