Moss bys historie - Moss Historielag

61
Lauritz Hvidts hus sett fra bak
siden. Hvidts datter, Mette Borthig,
og hennes etterkommere fortsatte
å bo i dette huset til et stykke
utpå 1800-tallet. Først da kom det i
familien Cudes eie.
Barokk og pietisme
handle med de bøndene som de hadde handlet med før. Å tilhøre
Fredrikstad vanskeliggjorde imidlertid handelen for mossingene,
for alle floker og praktiske problemer måtte behandles av magistraten
der. Vi fattige borgere «lider meget der under at Magistraten
saa langt er fra os boende», skrev de i bønneskriftet til Frederik
IV, som de i tidens stil kalte «Stormægtigste Monarck, Allernaadigst
Arfueherre og Konge». Magistraten i Fredrikstad kjente ikke
de lokale forholdene i Moss, skrev borgerne videre. Det kostet mye
penger for dem å bekoste reisene hans frem og tilbake fra Fredrikstad,
tydeligvis mer enn å betale en egen mann, må vi tro. Han
skulle både løse rent praktiske problemer knyttet til skifter, kjøp og
salg og megle og løse floker om det skulle oppstå strid mellom
borgere bosatt på Moss og mellom borgere der og annetsteds.
En stor konflikt noen år tidligere mellom borgere i Moss og Son
hadde dreid seg både om trelast og korn og gått sin gang gjennom
rettsinstansene: Borgerne i Hølen og Son hadde borgerskap i
Christiania. Når de solgte eller lånte ut korn til strandsitterne og
bøndene i Moss, var det «Borgerskabet paa Stedet til Nachdel og
Skade». Dette var blitt en konflikt om hva som var Fredrikstads
cirkumferens, og var derfor blitt løst til mossingenes fordel. Det var
imidlertid langt fra alltid slik at man hadde felles interesser i
Fredrikstad og Moss. Hva skjedde da?
Slik sakene sto anno 1719, mente mossingene at de rett som det
var, hadde måttet «lade sin Raet fare formedelst Mangel af Øfrighedens
Assistence». Ikke minst gjaldt dette de fattige, sto det
overbevisende i brevet, for de kunne jo minst av alle bekoste en
øvrighetspersons lange reise fra Fredrikstad til Moss.
Nå hadde mosseborgerne fordelen av å ha et brukelig emne til
en byfogd for hånden, mente de, en studert mann som alt bodde på