Moss bys historie - Moss Historielag

35 Barokk og pietisme
Folketall i Moss tidlig på
1700-tallet:
1701 1743 1762
Indre by 334 ca.
Jernverket ub
Værlen/
Radet —
Vassbygda 124
Jeløy 147
Fire gårder
i Rygge 30
1000 1185
270
234
101
199
64
Hele «by»befolkningen
334 ca. 1300 1689
Hele
sognet 605 ca. 1600 1989
Dagens Moss den gang
635 ca. 1650 2053
Folkeøkningen i første halvdel
av 1700-tallet kan ut fra disse
tallene lett overvurderes. Folketellingen
i 1701 registrerte
bare menn og har muligens
registrert for få tjenere. De beregnede
tallene for hele befolkningen
er i så fall blitt for
lave.
Bonde kjører korn: Dette utsnittet
er tatt fra en akvarell fra første
halvdel av 1800-tallet, og viser en
bonde rett foran det stedet Mohrstuen
/ladde ligget. Dette huset var da
brent og erstattet av et annet hus.
Mohrstuen lå midt i byen, der
Øvre gade, Enggaden og Møllergaden
støtte sammen i ett uregelmessig
gatekryss. Men det fantes ikke den
gang noe torg.
at seks mann betalte ekstraskatten. Men vanlige arbeidsfolk var
fritatt fra skatt. La oss likevel anta at det fantes rundt 150
mennesker på Jernverket og rundt tre hundre i den delen av sognet
som lå utenfor selve byen. Om vi oppå dette føyer til ytterligere
30 — 40 mennesker, bosatt i de deler av det daværende Rygge som i
vår tid inngår i Moss, finner vi at det område som i dag utgjør
Moss, i 1743 inneholdt rundt 1500 mennesker.
Vel førti år tidligere, i 1701, var befolkningen i Moss også blitt
grovtelt. Det var andre gang i historien at noe slikt skjedde. Første
gang var vel femten år før det igjen. Om vi holder tallene fra 1701
opp mot 1743-angivelsen til Schiøth, får man inntrykk av at
befolkningsveksten i Moss hadde vært svært stor i første halvdel av
1700-tallet. Vi bør ikke stole ubetinget på det. Det er nemlig vanlig
å være sterkt skeptisk til disse første manntallene. Særlig hersker
det uklarhet rundt spørsmålet om hvor mange mannlige tjenestefolk
som er regnet med.
Etter 1743 fant det imidlertid sted en rekke skatteutskrivninger i
Norge. Dessuten ble det laget et manntall i 1769. Selv om ingen av
disse folketellingene gir noen fullstendig pålitelig oversikt over
bybefolkningen på individnivå, gir de et stadig bedre utgangspunkt
for beregninger. Vi har derfor et noenlunde godt begrep om
folketallet i mossedistriktet i siste halvdel av 1700-tallet. For første
halvdel av århundret må vi holde oss til teoretisk baserte beregninger.
Akkurat i året 1743 er vi så heldige at vi har langt mer enn
beregninger å holde oss til. Akkurat i det året har vi mulighet for å
studere og fortelle om — alle voksne menn — i byen. La oss gjøre
det! La oss gå inn i Moss i selskap med byfogd Schiøth og Peder
Ellingsen, så får vi se hva vi opplever.
«Borgerane» på Moss
Vi tenker oss nå at Peder Ellingsen var på vei inn i Moss. Selv om
vi ikke har kilder som forteller om det, vet vi at han trengte — og
kjøpte — korn, både dette året og de foregående år. For 1742 har vi