Moss bys historie - Moss Historielag

136 Napoleonstiden: Gyllen rikdom, svart nød
Gude at hun var gift med en av byens rikeste menn, at hun hadde
god plass i huset og tjenere til å hjelpe seg. Hun skulle sette åtte
døtre og syv sønner, i alt 15 barn, til verden i løpet av 19 år. Bare to
av disse, to sønner overlevde sine foreldre, en sønn og en datter
døde rett etter konfirmasjonsalderen, seks andre døde under
oppveksten, to døde i løpet av første leveår, tre døde etter noen få
dager.
En fødsel var ikke bare farefull for fosteret. Å føde var også farlig
for den vordende mor, enten hun var fattig eller rik. Kjøpmann
Andreas Chrystie den yngre mistet for eksempel to av sine tre
hustruer i barselseng. Nå var dette riktignok særlig ille. Rundt åtte
prosent av alle kvinner døde i barselseng.
Spedbarndødeligheten i et normalår i siste del av 1700-tallet
hadde utgjort 35 — 40 % av den totale dødeligheten. Derimot
spilte den utover på 1800-tallet en minkende rolle og utgjorde bare
mellom 25— 30 % av alle døde. En mulig delforklaring på dette er
at politikken i København hadde ført frem. Det hadde vært et klokt
tiltak å stimulere jordmorvesenet. Og i Moss må Johanne Graw og
hennes kolleger åpenbart ha gjort en livsviktig jobb.
All verden innskrives i manntall
I det øyeblikk Anne Magrethe Berglund var kommet til verden,
bodde det nøyaktig 2526 mennesker i Moss prestegjeld. Den
1. februar, søndagen etter at hun var blitt født, ble det nemlig holdt
folketelling både i byen og i landdistriktet.
Vel en måned tidligere, 8. desember, var det utgått et bud, en
«Placat», fra kong Christian VII i København om at all verden,
eller i alle fall alle mennesker i Danmark og Norge, skulle
innskrives i manntall. Kongen var «overbeviist om den Nytte, som
nøiagtig Kundskab om Folketallet i Vore Riger og Lande, efter
Alder, Kiøn og Næringsvei, medfører».
Kongens undersåtter skulle derfor føres inn, person for person,
med boligforhold, slektskap, alder og yrke. Tellingen gjaldt ikke
bare standspersoner, ikke bare menn, ikke bare folk som betalte
skatt. Alle skulle innskrives, med sirlig håndskrift, i store protokoller
som siden skulle sendes til København for å studeres der.
Man hadde forsøkt å telle befolkningen i Norge før også, men
aldri på denne grundige måten. Hensikten var å få et solid og
nøyaktig oversyn over de menneskelige ressurser i riket. Det fikk
man. Derfor kjenner vi den dag i dag Moss i året 1801 bedre enn
på noe annet tidspunkt tidligere. Vi kjenner byen fra bunn til topp,
fra innerst til ytterst, fra Berglunds lille leilighet og til familiene
Gudes og Chrysties storslåtte kjøpmannsgårder.
Vi kan ha full tillit til opplysningene i denne folketellingen. De
skjemaene som ble laget, var for det første gode og lette å arbeide