Moss bys historie - Moss Historielag

364 Viktoriatiden: Idyll eller bakevje?
Ignatius Wankel (1806—1881)
kom til Moss jernverk som forvalter
sammen med sin bror og søstersømi
i 1835. Siden fikk han, som så
mange forvaltere ved Moss jernverk,
lyst til å drive jordbruk i stedet
og var så heldig å få kjøpt Kambo
gård av Harald Wedel Jarlsberg.
Kambo ut av dvalen: Etter at
Kambo gård i hundre år hadde
befunnet seg i en bakevje i brødrene
Ankers og grev Wedel Jarlsbergs eie,
fikk storgården sin renessanse da
den ble overtatt av familien Wankel
i 1840-årene. Brakklagt jord ble
dyrket opp på nytt, og husmennene
økte i antall. Det fysiske beviset på
den nye aktiviteten ble den nye
hovedbygningen fra 1846.
det fulgte ikke jord med huset. Ola drev altså ikke noen egen
jordlapp. Han arbeidet for Wankel sammen med sin sekstenårige
sønn, som var produktet av en kjærlighetsaffære Ola hadde hatt
mange år tidligere. Nylig hadde Ola omsider også giftet seg — med
en ung jente fra Moss. Hennes 64-årige mor bodde i 1865 også på
den lille plassen Kambobukta.
Vi kjenner dessverre ikke den avtalen som ble inngått mellom
Ola og Wankel. Sannsynligvis ble den ikke satt opp i skriftlig form.
I 1851 var det riktignok kommet en lov som sa at det skulle settes
opp kontrakt mellom jordeier og husmann dersom den ene part
ønsket det. Mange av jordeierne i distriktet var imidlertid skeptiske
til skriftlige kontrakter, skrev Carl Sibbern i 1856: «Eiendomsmændene
er betænkelige ... da de savner fornøden Indsigt til at
sikre sig for alle de Inskrænkninger i Dispositionsretten . . .» Sa
enten det var fordi Wankel var betenkt, eller fordi Ola ikke kjente
sine rettigheter, holdt de seg etter alt å dømme til det gamle
systemet med muntlig avtale. Sannsynligvis fikk både Ola, kona og
sønnen hans daglønn. For penger trengte han, som alle andre i
1865. Men siden han hadde fått hus av Wankel, var lønnen satt
lavere enn for folk som tok seg ekstraarbeid.
Kambo gård hadde fått en renessanse etter at den tyskfødte
Ignatius Wankel og hans kone Kaja kjøpte gården i 1846, kort
etter grev Wedels død. Familien Wankel hadde langsomt søkt å få
bedre skikk på det forsømte jordbruket, og hadde både kunnet
drive frem flere husmannsplasser og skaffe seg flere kyr. Brakklagt
jord var blitt dyrket opp på nytt. Samtidig med at gården ble
overtatt, hadde dessuten Wankel latt oppføre et nytt, flott våningshus
på en flate nedenfor den gamle bebyggelsen. Nye driftsbygninger
var også kommet til.
Dermed ble det arbeid å få, og husmenn strømmet til. Men trass
i all jorden som lå til gården, kunne Wankel, etter tyve års drift,
-,,. v