Moss bys historie - Moss Historielag

271 Viktoriatiden: Idyll eller bakevje?
datter av en skredder. Lenge beholdt hun selv en tilknytning til
skredderbransjen og solgte i mange år stoffer i metervis. Samtidig
skjenket hun brennevin til gode kunder — på bakrommet, for
madam Popp var, og hadde alltid vært, både en brav og livsglad
kvinne. I 1865 var Dorthea blitt 74 år. Hun hadde penger i banken
og trengte slett ikke lenger arbeide. Men hun ble neppe mindre
sosial og humørfylt av den grunn.
Handel var den eneste næringen der kvinner i noen grad kunne
drive selvstendig. Alle som drev handel, var enten enkemadammer
eller enslige «jomfruer». Spekteret var allsidig. I tillegg til de to
motehandlerskene var det ytterligere fire enker som drev «hver sin
lille handel» med mer eller mindre nyttige småting. Dessuten
fantes det to kvinnelige «slagtersker». Enkemadam Andersen solgte
øl både til reisende og byens egne, og drev matservering på si.
I tillegg til de etablerte handelsmadammene rommet byen to
melkeselgersker, tre torgkoner, to marketentersker og en selgerpike.
Felles for alle disse seks var det at de fraktet sine varer omkring.
De hadde ikke noe fast utsalgssted.
Dronningen av Værlen
Noen engelske reisende som passerte Moss midt på 1800-tallet,
karakteriserte byen som en «village». Andre betegnet byen som en
«town». Om de var positivt eller negativt innstilt, varierte vel både
med årstiden og med mer tilfeldige sider av oppholdet.
Alle som besøkte byen, priste dens beliggenhet ved Mossesundet
og den vakre utsikten mot Jeløy. Bygningene var enkelte mer
kritisk innstilt overfor, og selve bygeografien oppfattet enkelte som
spesiell og dårlig organisert.
Engelskmannen Robert Bremner skrev for eksempel i 1840 at
Moss riktignok var det eneste sted av betydning på reisen fra
Fredrikstad til hovedstaden, men at husene var «små og stygge og
lå spredt nedover åssiden i en forvirret orden, på en måte som
ellers var meget sjelden på den skandinaviske halvøy, som ellers
burde kunne kalles de rette gaters og identiske bygningers land.»
Noe riktig var det nok i denne karakteristikken. Moss' bygeografi
utgjorde i 1865 fremdeles en slags ujevn trekant. Og hvis
Storgaden og Konggaden med Radet utgjorde denne trekantens to
sider, var det Bakken, Bakkegaden og Krandsens 22 hus som
etablerte tverrforbindelsen. Her bodde for det meste også håndverkere
og små handelsmenn.
Strøket oppe på Bjerget og nede ved Værlen skilte seg ut fra
resten av byen ved at alle som bodde der, hadde det nokså likt. De
hadde én ting til felles: Begge steder bodde nesten bare folk som
satt trangt i det.
Oppe på Bjerget og ved Krogsvold bodde det særlig arbeidere
som var ansatt ved møllene og sagene. I alt lå det 28 hus der,
hvorav minst to store leiegårder. Nede mot sjøen bodde enda flere