Moss bys historie - Moss Historielag

276 Viktoriatiden: Idyll eller bakevje?
hadde mange ben å stå på, økonomisk sett. Han eide både Hakadal
og Bærums verk, Jarlsberg og Vækerø. I den aktuelle situasjon var
det en fordel for arbeiderne.
I 1865 var gamle Rosenbergs kone død. Han bodde derfor
hjemme hos sin eldste datter, som var gift med en arbeider ved
Verket og hadde to barn. Aret 1865 sto i nedgangens tegn for
Jernverket. Med førti arbeidere og fire funksjonærer i arbeid måtte
det ennå sies å herske en rimelig stor aktivitet. Begge Rosenbergs
sønner hadde vært heldige og hadde, som de vokste til, fått seg
arbeid på Jernverket. I likhet med faren kaltes også de for
«smeder». Av Rosenbergs døtre fant én seg ektemann på Verket, to
fant sine menn inne i byen.
De to sønnene bodde bare noen meter av gårde på hver side av
ham, eldstesønnen Erik hadde tre sønner og en datter. Hun hadde
dessuten alt skaffet gamle Rosenberg et oldebarn, åpenbart hadde
sønnedatteren kommet i «uløkka» med en farende fant. I hvert fall
oppga hun et fornavn på barnefaren som ikke fantes på Moss.
Gamle Rosenbergs nest eldste sønn hadde fire døtre og to
sønner. De to eldste av disse døtrene var nå tjenestejenter inne i
byen, den ene hos lærer Englund i Storgaden, den andre hos
skreddermester Strømberg på Radet. Den tredje av disse døtrene
var jevngammel med Helga Sundt. Om Helga kanskje kjente lille
Karen Anne Rosenberg av utseende, kjente hun henne neppe
særlig godt ellers, for hun og hennes søsken, fettere og kusiner gikk
på egen skole inne på Jernverket sammen med de andre arbeiderbarna.
Ytterligere to av smed Rosenbergs døtre bodde inne i byen og
var gift der, den ene med en møller i Skovgaden, den andre med en
matros i Østre gade. Den ene datteren hadde to barn, den andre
hadde ikke fått barn, men tatt til seg to fosterbarn. Det er bare de to
yngste døtrene til gamle Rosenberg som ikke kan spores opp i
1865. Ellers hadde han en mengde etterkommere i Moss og på
Jernverket. Det var bare den nest eldste sønnen som hadde valgt å
bruke slektsnavnet Rosenberg og lot det gå videre til sine sønner
James og Jens. Som tiden gikk, forsvant navnet Rosenberg i Moss.
Likevel er det sannsynligvis i dag mange i Moss som har ham som
stamfar!
Samlet bodde det 188 personer på Verket i 1865, mot 270 da
man i 1842 laget et eget manntall for Verket. I løpet av de de årene
som var gått mellom disse tellingene, var det blitt slik at stadig
færre nye folk var kommet flyttende til Verket. To av tre personer
var selv født der nå, tidligere hadde mobiliteten vært vesentlig
større.
Også blant de voksne mannlige arbeidstagerne var tendensen til
selvrekruttering sterkere enn før. Noen få var født i Sverige eller på
et annet jernverk, slik som gamle Rosenberg og hans eldste sønn.
Halvparten av arbeiderne var nå født på selve Moss verk, slik som
Rosenbergs nest eldste sønn og hans svigersønn.