Moss bys historie - Moss Historielag

211 Napoleonstiden: Gyllen rikdom, svart nød
vannposten for å hente vann, men i de fleste hus i byen var det i
1801 fortsatt slik at de hentet sitt vann i egen brønn, eller i selve
Vansjø.
I tre videre byggetrinn ble så Gudes lille vannledning utbygget
Brannen i 1807 foranlediget en utvidelse.
Denne brannen startet på klesfabrikken i Storgaden, som Henrik
Gerner nettopp hadde overtatt. Ilden fortsatte derfra oppover
Bjerget. I alt varte den i åtte timer. Brannårsaken ble aldri klarlagt.
Fabrikken ble totalskadet. To sager og to møller brant også ned, og
en rekke andre hus ble skadet.
Det varte ikke mer enn ett år før byen igjen ble rammet av en
mindre brann. Denne gangen brøt ilden ut i Momme Petersons
hus i Konggaden. Derfra spredte ilden seg til Magnus Tyrholms
gård på den andre siden av gaten og spredte seg derfra sørover
Konggaden. For bybildet ble disse to brannene av vesentlig
betydning. Byfogd Scheel trådte sammen med Peder Herfordt, som
hadde vervet som branninspektør, og to andre kjøpmenn. De
bestemte at nyoppførte hus skulle trekkes lenger tilbake fra gaten,
slik at ferdselen ble bedre og gnister fikk dårligere muligheter for å
spre seg.
Gjenoppbygging betydde arbeid, langt mer enn det byens egne
arbeidere kunne formå, og arbeidsvillige strømmet til fra alle
kanter. Det gjorde byfogden bekymret. Saken var at folk kunne
ikke komme til Moss uten attest fra presten i hjemsognet. Og selv
om ikke alle husbyggere fulgte denne regelen, gjorde byfogden det,
og følte seg tvunget til å vise bort alle «ulovlige» arbeidstagere.
Under all denne nybygging ble en plass i Konggaden klargjort,
slik at byen dermed fikk to torg. «Prinds Christian Augusts torv»
ble det nye torget kalt etter den prinsen som da var landets høyeste
hærfører, og som etter sitt besøk i 1808 nøt stor popularitet i byen.
Samtidig mistet torget foran kirken noe av sin betydning, ettersom
mossemarkedet samtidig ble nedlagt.
Den nye vannposten, byens andre, ble lagt på det nye torget. En
egen Vandbygningsconductør var i Moss i den anledning. Da
arbeidet var ferdig, ble det tinglest en kontrakt mellom interessentene.
Siden, i 1817, fulgte enda en utvidelse av vannsystemet, og
en ny kontrakt. Denne gangen var også Jernverket involvert, for de
eide det utspringet vannet nå kom fra.
På det tidspunkt befant hele Storgaden seg i nærheten av
vannledningen, den var virkelig blitt en moderne gate.
Ziirlige Haver
En bybrann, liten eller stor, har alltid som nødvendig ringvirkning
at det gjennomføres forandringer i bybildet. Og med én forandring
følger lett tanker om nye. Kanskje skulle man regulere større deler
av byen?