Moss bys historie - Moss Historielag

70 Barokk og pietisme
påtalen overfor sine «egne» bønder. Nå lot han Jens Feier stevne
for byfogden og regnet sikkert med en løsning i sin egen favør.
Den arme skorstensfeier hadde bare altfor stor respekt for retten,
for Akeleiene og alt deres vesen, ser det ut til. Han fryktet samtidig
for straff og rømte sin vei fra hele rettsmøtet. Desto friere spill fikk
Storm, som ble trodd i alt han sa. Feieren ble dømt til vann og brød
i åtte dager og måtte dessuten betale Storm de tre riksdaler saken
hadde kostet ham «om han det forlanger». Kanskje var Storm na
mer storsinnet og lot være å kreve inn pengene? Det var a stanse
mannens snakk som var ham om å gjøre. Men om det var kortspill,
fyll og svir, eller slett ingen ting som hadde foregått på Kambo, vet
ingen den dag i dag.
Byfogden dømte også i næringssaker, han dømte om forholdet
mellom møller og sager, et ofte tilbakevendende stridstema, han
dømte når folk hadde snytt på skatten via ulovlig kornmaling, og
felte dommer som gjaldt vedlikehold av broer og veier. Det var
åpenbart at Schiøth gjorde sitt ytterste for å bidra til å høyne både
moralen og respekten for lov og orden på det lille stedet Moss.
I sin beretning fra 1743, tyve år etter at han overtok embedet
som byfogd, fastslo han at folk i Moss både var blitt mer gudfryktige
og mer lovlydige i løpet av de årene som var gått siden
stedet ble kjøpstad. Og det kan faktisk lyde som om han selv ønsker
å understreke at han hadde gitt sitt bidrag til det.
By-enevelde?
Byfogden var nok en mektig mann i det lille bysamfunnet Moss.
Helt alene sto han dog ikke. Byretten var bare én rettsinstans.
Dommer derfra kunne appelleres og overprøves. Og vanskelige
saker kunne appelleres til en høyere rettsinstans eller stevnes
direkte inn for den. Magistraten hadde ikke sete i Moss. En rekke
av byens saker ble dermed fortsatt avgjort i Fredrikstad, andre
saker kunne avgjøres i overhoffretten i Christiania eller i sjeldne
tilfeller av høyesterett i København.
Rettslige avgjørelser er én ting, administrative gjøremål kanskje
like viktig. Hvor ofte kalte byfogd Schiøth borgerskapet sammen til
møte på rådstuen i Moss? Åpenbart har det vært borgermøter i
Moss omtrent en gang årlig tidlig i århundret. Muligens har de
vært avholdt fast på St. Thomas' dag den 21. desember. Papirer fra
disse møtene er ikke bevart, det kan være en indikasjon på at
møtene ikke har avgjort viktige saker.
I de fleste større norske byer kom borgerviljen tidlig på 1 700tallet
til uttrykk i mer enn et årlig borgermøte. De fleste byer hadde
en institusjon kalt «de eligerede Mænd». Det kan ikke kalles en
demokratisk institusjon. Likevel var systemet et uttrykk for at
enevoldskongens mann, byfogden, langt fra regjerte i ensom majestet,
men holdt seg underrettet om stemningen blant byens borgere.