Moss bys historie - Moss Historielag

376 Viktoriatiden: Idyll eller bakevje?
man snakker med skånsk aksent. At Møller selv hadde arbeidet for
å få snekker Ellefsen inn på Stortinget, var imidlertid et godt
argument i favør av hans egen versjon. Revolusjon ville han neppe
ha. Alt tyder på at han snarere ønsket å agitere på Stortinget enn å
avskaffe hele forsamlingen.
Det som hadde skjedd med Thrane og med Møller, gjorde ikke
desto mindre folk skremt. Det fulgte sikkert mange lange diskusjoner
kolleger imellom og mellom mann og hustru i opplyste
håndverker- og arbeiderhjem i disse årene. Øvrigheten hadde nå
vist klør! Selv den tilsynelatende så milde byfogd Vogt hadde
opptrådt langt biskere enn noen hadde kunnet forutse. Det ga folk
mye å tenke på.
Resultatet ble derfor at ingen i Moss torde foreslå gjenvalg for
snekker Ellefsen. Ved neste stortingsvalg gjorde håndverkerne som
byfogden ville. De stemte på amtmann Birch-Reichenwald. Siden
valgte man stadslegen, Andreas Heiberg, og kjøpmann Fredrik
Holst. I 1865 valgte man ingeniørløytnant Kristian Hagemann
Brandt.
Det skulle gå over tyve år før snekker Ellefsen og andre
håndverkere i Moss igjen gjorde seg politisk gjeldende, selv på
lokalplan. Først i 1873 ble håndverkerforeningen stiftet på nytt.
Det innledet en ny fase av arbeider- og håndverkerorganisering.
I mellomtiden var alt igjen tilsynelatende ved det gamle. År etter
år sendte man kjøpmenn og embedsmenn, embedsmenn og kjøpmenn
til Stortinget, slik mossingene alltid hadde gjort før. Status
quo var gjenopprettet — inntil videre.
Helly Hansen tar farvel med sjølivet
Helga Sundts farfar, Michael Fredrik Sundt, hadde vært både
skipper og reder i sine yngre dager. Nå var han 71 år og slett ikke
altfor rørlig. Han var likevel nede på havna hver dag. Der skjedde
det mer enn noe annet sted i byen, og der hadde han stadig sitt å
bestille, losoldermann som han var.
Å være losoldermann var nærmest en slags ærestittel. Han
kunne nok regnes som en slags offentlig tjenestemann, men hadde
ingen plassering innen selve byadministrasjonen. Men byfogden
hadde han kontakt med gjennom Havnekommisjonen. Dermed
følte han seg betydningsfull. Og oversikt fikk han på alle måter.
Rett som det var, snakket sikkert bestefar Sundt med sin
jevnaldring, Elling Olsen, som bodde nede på Værlen og hadde
arbeidet som los inntil få år tidligere. Nå hadde yngre folk overtatt
etter ham. To loser samt en reservelos arbeidet med Moss som
utgangspunkt.
I 1860-årene begynte Moss omsider å bli en virkelig sjøfartsby.
Sett under ett var «sjøen» nå byens største arbeidsplass. Det sier
seg imidlertid selv at ikke alle med tilknytning til sjøen var i byen