Moss bys historie - Moss Historielag

382 Viktoriatiden: Idyll eller bakevje?
«Mosse Canal»: Xylografi fra
1857, umiddelbart etter kanalåpningen.
Broen ble åpnet ved at man
trakk den på land på hver side, på
ruller. På grunn av denne teknikken
var broen høyere enn gatelegemet.
Flere mann skulle i den første tid ha kanalen som arbeidsplass.
En var oppsynsmann ved selve kanalbroen, en annen, Sven
Bekkevold, en slektning av Henrik Wergelands kone, var oppsynsmann
ved selve kanalen, mens Andreas Simensen tumlet rundt
med mudderprammen sin hele dagen.
Det var strengt nødvendig at noen passet på både broen og
kanalen. Bare et par år etter åpningen ble broen revet av sitt feste.
For barken «Inga», som var eid av Fredrik Holst og en av sønnene
til byfogd Vogt, var raskere enn forutsett under innseilingen. Skuta
tok broen på baugspydet og seilte videre oppover med den. I noen
tid måtte derfor all fart over kanalen foregå med båt. Og broen
måtte repareres.
I årene som siden fulgte, kom selvfølgelig en rekke nye utgifter i
tillegg, til fyr og lykter og vareskur, og enda senere til dypere
utgravninger av kanalen og til flytting av broen. Det var utgifter
som ble lettere å bære.
Kanalspørsmålet var da alt blitt historie. Etter 1855 hadde Moss
by fått en ny geografi og dermed en helt ny akse å orientere sin
tilværelse etter.
Det hadde vært mange beslutningstagere og mye ekspertise
involvert. Kanskje hadde likevel David Vogts tankefulle ettermiddager
nede i hans egen hage vært noe av det mest avgjørende.
Kanalen hadde jo ikke bare hatt en teknisk og en økonomisk
dimensjon, men også i høy grad en politisk. Og kanalens politiske
strateg, det var David Vogt.
Bestefar Blom sørger for stesønnene sine
Om aktiviteten nede på havna var stor, og ora skipene kom og gikk,
både seilskuter og dampskip, var det stadig et fåtall skuter som