23.07.2013 Views

Moss bys historie - Moss Historielag

Moss bys historie - Moss Historielag

Moss bys historie - Moss Historielag

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

278 Viktoriatiden: Idyll eller bakevje?<br />

Himmelseng: Vi kjenner ikke navnet<br />

på snekkeren som laget denne<br />

sengen, men vet at den ble laget i<br />

<strong>Moss</strong>, antagelig rundt år 1850.<br />

Materialet er dels mahogni, dels<br />

polert furu.<br />

Familien Sundts hus: Denne toetasjes<br />

murbygningen som losoldermann<br />

Sundt kjøpte etter bybrannen,<br />

ga rikelig plass til både den<br />

yngre og den eldre generasjon. Gården<br />

ble opprinnelig bygget av David<br />

Chrystie i 1817 og er en typisk<br />

empiregård.<br />

Først i 1874 var all aktivitet ved <strong>Moss</strong> jernverk opphørt. Da<br />

hadde Wedel Jarlsberg bare aktivitet ved Bærums verk. Regnskapene<br />

for <strong>Moss</strong> verk dette året inneholder bare data om sager,<br />

møller og gårdsdrift.<br />

I 1875 ryktes det i byen at <strong>Moss</strong> jernverk ble budt ut for salg<br />

inne i Christiania! Og om Verket ikke lenger var interessant i seg<br />

selv, var beliggenheten uvanlig god. Og med Jernverket fulgte<br />

rettigheter i fossen, som stadig var en av byens sentrale nerver. Det<br />

førte til både liv og røre. «Alle» var interessert i å kjøpe, viste det<br />

seg.<br />

Familien Sundts nye hus<br />

Familien Sundts nye hus var en av de få murgårder som fantes i<br />

<strong>Moss</strong>. Det grenset mot Storgaden, men tilhørte den daværende<br />

Postmestergaden. Huset var en empiregård fra 1817 og hadde<br />

tidligere vært eid av en av byens spisser — David Chrystie.<br />

Sundt-barnas far, Michael Sundt, kom hjem fra sjøen noen år<br />

etter brannen. Nå skulle han tilbringe tiden med familien og ellers<br />

«bare» være reder. I farens bygård var det plass til alle. De «unge»<br />

bodde i annen etasje, de «gamle» bodde nede. Ikke minst trivdes<br />

barna i dette huset. Og dem ble det flere av. I 1865 hadde han og<br />

hans hustru produsert hele syv barn.<br />

Familien Sundt hadde godt om plass i sitt nye hus. Hvert<br />

medlem av husstanden hadde gjennomsnittlig minst ett rom hver.<br />

Også «fintfolk» kunne imidlertid bo trangt, om ikke av regulær<br />

nød, så av selvvalgt sparsommelighet. I en «fin» familie i 1850årene<br />

sov og spiste fem kvinner i samme rom for å spare brensel og<br />

unngå slitasje: «Alle de pæne Møbler skulde spares, og derfor<br />

maatte det altid staae en Række aflukkede Værelser med nedrullede<br />

Gardiner.»

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!