Moss bys historie - Moss Historielag

20 Barokk og pietisme
FalkenstenØ
Jarlsberga
0 Kambo
0 Værne kloster
c
0 Borregaard
0 #
ØKjolberg
Elmqård
,Thorso
Vir .
Adelsbeltet: Kartet viser setegårder
rundt Christiania/jorden sist på
1600-tallet. Kartet viser ikke alle de
steder hvor det bodde adelsfamilier,
men de gårder som i likehet med
Kambo hadde særskilte privilegier.
sittet med setegården Kambo i mange generasjoner. Det er grunn
til å tro familien var stolte av det navnet. Det var slik mange av de
gamle adelsnavnene lød, navnet smakte av dvr eller plante, som
Bille, Due, Lange, Gjedde, Bjelke eller Galle.
Det fantes en rekke adelige setegårder slik som Kambo ikke
altfor langt av gårde, både Værne kloster og Evje gård lå et lite
stykke sørover i Rygge. Mens Kambo dominerte distriktet nord for
Moss, begynte Værne klosters innflytelsesområde rett sør for byen,
godset kontrollerte jorden nesten til Moss på den ene siden og til
Evje på den andre siden.
Lenger sør i amtet lå Tomb, Elingård og Kjølberg, enda lenger
sør og øst lå Borregård og Hafslund, Nes og Thorsø som perler på
en snor. På den andre siden av Christianiafjorden lå Falkensten og
Jarlsberg. Torderød på Jeløy hadde hatt tilsvarende privilegier i en
kort periode, men hadde det ikke lenger. Det fantes imidlertid
fortsatt et belte av adelige setegårder i denne delen av Norge, et
stykke Danmark på Sørøstlandet.
Likevel var adelens tid i Norge nå godt og vel forbi. Ingen av
herrene til de tre setegårdene nær Moss, Kambo, Værne kloster og
Evje, tilhørte selv de egentlige gamle adelsslekter. Alle tre steder var
«nye» menn kommet til. Carsten Sibbern på Værne kloster var i
likhet med Storm selv offiser og sønn av en høy offiser. Familien
Sibbern hadde dessuten sitt eget våpenskjold, det var fordi Sibberns
far hadde hatt rang av brigader. Carsten Sibbern hadde i
tillegg, som Storm, giftet seg med en kvinne med arverett til et
gammelt adelssete.
Michael von Sundt på Evje klarte imidlertid selv å sikre seg et
«patent» som beviste at han og hans etterkommere ble opphøyet i
adelsstanden. I praksis spilte nok imidlertid den titulære forskjellen
mellom Storm, Sibbern og Sundt liten rolle. For langt på
vei hadde ikke selve adelstitlene nå større betydning enn de
rangtitlene embedsmennene hadde fått rett til å bruke, og de
parykkene både adel, embedsmenn og storborgere gikk rundt med.
At herren på en adelig setegård var militært utdannet, var
imidlertid på alle måter praktisk, for det var mange paralleller i
måten en herre på et gods måtte ta hånd om sine folk på, og
hvordan en militær befalingsmann behandlet sine soldater. Det
gjaldt for det første å passe på at alle folkene gjorde sine plikter. De
jordløse arbeidsfolkene som bodde på eller rundt gården, hadde
nemlig ubegrenset arbeidsplikt på herregården. I tillegg hadde de
bøndene som leide jord av herremannen, fra gammelt av både
betalt visse avgifter og hatt en viss arbeidplikt de også, gjennomsnittlig
en arbeidsdag i uken, men plikten ble gjerne brukt samlet, i
onnene.
Som herrer på adelige setegårder hadde Storm, Sibbern og
Sundt dessuten hals- og håndsrett både over de jordløse arbeidsfolkene
og over dem som leide jord av dem. Mens denne retten i
Danmark innebar at adelsmannen både tiltalte og dømte sine folk.