Moss bys historie - Moss Historielag

143 Napoleonstiden: Gyllen rikdom, svart nød
Kirke med klokke: Den nye kirken
ble ferdig i 1779 og er her sett fra
Skovgaden. Den dobbelte vindusrekken
og det flotte tårnet er godt
synlige. Halden-maleren H. C. F.
Hosenfelder og hans kone utforte
omfattende malerarbeider inne i
kirke/i, som alle i samtiden roste
som vakker.
Bygningen helt til venstre er
sannsynligvis den gamle rådstuen.
Huset nærmest kirken er Herbergegården.
Denne naive akvarellen
stammer fra 1837, men vi kjenner
ikke kunstneren. Det er lett å konstatere
at åskammene er klart overproporsjonert.
Men de som bodde i byen fra før, har sikkert sett også dem som
«nye» i byen.
Vi vet fra andre kilder at tilflytting til Moss ikke bare besto av
innflytting fra bygdene og fra utlandet. Både håndverkere, kjøpmenn
og embedsmenn flyttet fra by til by, eller fra ett embedsdistrikt
til et annet. Et symbolsk uttrykk for dette er alle de forvanskede
håndverkertitlene som preger etternavnene i Moss på denne
tiden: Smit, Hammer, Møller og Schreiber og i de nøytrale norske
stedsnavn som Strøm, Moe, Lunde, Lie, Fjeld, Hoff, Bøe, Ring og
Holm. Felles for alle disse navnene er at de klinger norsk. Samtidig
hever de seg opp over enhver konkret geografisk bestemmelse.
Av navnene i Moss kan vi derfor slutte oss til at byen ikke bare
hadde forbindelser til omland og utland. Moss var også en del av et
«land», del av en nasjonal kultur, og det enda det ikke eksisterte
noen nasjon «Norge» — ennå.
Under tidens svøpe
Da Moss hadde fått bygget seg ny kirke i 1779, ble den utstyrt med
et tårnur med skive på tre sider. Kort etter kom den første urmaker,
Niels Svendsen, til byen. Siden kom Christopher Ring, som bodde i
byen i 1801. Klokker kom på moten, både gulvur og lommeur. Og
de trengte både reparasjon og tilsyn.
Klokkene innvarslet en endring i mentaliteten blant byfolket.
Dagen har sin valuta, og den er utmyntet i timer, sa man i
samtiden. Det var nytt! En arbeidsdag var ikke ganske enkelt en
dag, den var oppdelt i mindre enheter. Men hva innnebar det
egentlig når folk begynte å føle behov for å vite hva klokken var?