Moss bys historie - Moss Historielag

248 Napoleonstiden: Gyllen rikdom, svart nød
ansatte i Son og Larkollen. Det var mer enn dobbelt så mange folk
som byfogden hadde under seg.
Peter Abildgaard var nå tollinspektør og Ole Hiortaas tollkasserer.
De var etatens embedsmenn. Men de gikk ikke i bena på
hverandre. For at de skulle kunne utøve gjensidig kontroll, og for a
hindre korrupsjon, hersket det en streng arbeidsdeling dem imellom.
Mens tollkassereren ikke hadde andre oppgaver enn oppebørsel,
bokføring og utskriving av tollsedler, hadde tollinspektøren på den
annen side den fulle ledelse av selve kontrollen. Under seg hadde
de en rekke funksjonærer på ulike nivåer i hierarkiet. Det fantes to
ansvarlige betjenter og tre andre betjenter, som videre hadde
ytterligere fire underbetjenter. Så mange var de bare i Moss!
I Moss fantes dessuten to tollskrivere, foruten at yngste sønnen
til Hiortaas gikk i opplæring på sin fars kontor. Etter 1814 avtok
hele den norske utenrikshandelen. Samtidig ønsket man å skjære
ned på byråkratiet. Dermed fant det sted en reduksjon av «tollenene».
Landet ble delt i tretten tolldistrikter, og hvert rommet flere
tollsteder.
Når en underbetjent hadde bordet et skip, måtte han kalle på en
mann høyere oppe i hierarkiet En overordnet var til stede under
lossingen. Han kunne ikke overlate vaktholdet til en av de underordnede
før lossingen var kommet så langt at han hadde full
oversikt over lasten. Tollerne gjorde nesten alltid grundig arbeid.
Bare danske skip hendte det at de får litt lettere over. Danskene var
jo — nesten — landsmenn.
Hønsesmuglere
Et myrområde sør i Moss bar navn etter familien Scharres, som
eide grunnen der. Sør for denne myren nådde hovedveien Moss by
og delte seg i to veier som begge førte ned i byen. En vei gikk
nordover langs Radet og én vei vestover mot Værlesanden og
Jeløy. Ved bygrensen lå det derfor en tollbod eller et «Konsumptionshuus»,
som det den gang ble kalt.
Ved slutten av 1700-tallet ble det ikke bare innkrevd toll på
havnen, av varer fra utlandet. Man tok toll langs landeveien også.
Tollstedet sør for byen var det viktigste. Ettersom det fantes to
andre veier inn i byen, lå det tilsvarende boder nede ved Værlesanden
og ved Jernverket.
Alle varer som ble innført i byen for å konsumeres, skulle nemlig
skattlegges. Datidens omsetningsavgift ble innkrevd direkte, i
stedet for å regnes inn i prisen på varen. Toll på innførte varer fra
utlandet var en eldgammel ordning. «Konsumptionen» hadde man
også hatt siden 1680. I løpet av de siste tiårene var innkrevingen
blitt strengere gjennomført. Det gjorde skatten ytterligere upopulær.