Moss bys historie - Moss Historielag

55
Gårder under Jernverket tidlig på
1700-tallet
Barokk og pietisme
at Jernverket hadde rett til vann fra elleve forskjellige kverner og
sager i fossen, noen som var i bruk, andre ikke. De fleste av dem
tilhørte baron Peder Rosteen i København, som hadde fått dem via
inngifte i familien Marselius.
Jernverkets privilegier var enda mer omfattende: Alt vannet i
elven hadde verket førsteretten til. Og om de trengte mer jord nord
for tomten, skulle de få det også. Verket fikk seg dessuten tillagt en
«Circumferens» som omfattet langt mer enn tettstedets naturlige
oppland, enda mer enn det daværende fogderiets utstrekning.
«Circumferensen» omfattet alle prestegjeld fra Vestby i nord til
Onsøy og Tune i sør, samt deler av Spydeberg i øst. På vestsiden av
fjorden ble sågar et stykke av Hurumlandet regnet med.
Alle som eide skog innenfor cirkumferensen, måtte kjøre kull,
trelast, leire, stein eller hva det nå kom krav om. Dette rammet
primært bønder. For adelen var fritatt for alle typer plikter. De som
kjørte, skulle få betaling, men måtte sette arbeidet for Moss
jernverk foran andre arbeidsoppgaver. Slik lød i hvert fall kongens
bud.
Bøndene på Jeløy ble imidlertid stående i en særstilling i forhold
til andre bønder innen cirkumferensen. Noen av dem ble direkte
knyttet til eieren av Jernverket, for Dose kjøpte hele seks gårder og
dessuten noen skogstykker ute på Jeløy, alle vendt mot Mossesundet.
Dermed kunne han få landskyld og litt skog til kull. Hovedpoenget
med kjøpet var imidlertid å sikre seg leilendingenes
arbeidskraft: Disse bøndene skulle nemlig forestå den daglige
kjøringen av kull.
Ytterligere fem gårder på søndre Jeløy som tilhørte kongen, fikk
seg også pålagt kjøring. Dermed var det bare gårdene på vestsiden
av Jeløy som ikke var underlagt Jernverket i en slik direkte
forstand. Men også de tilhørte jo verkets cirkumferens.
Lenge så alt uhyre lovende ut for den bedriften som var under
planlegging. Da Frederik IV besøkte Moss i 1704, var anlegget av
verket allerede begynt. Og kong Frederik så levende for seg hvilken
ideell beliggenhet Jernverket ville få dersom man bare grov en
kanal gjennom eidet over til Jeløy.
Så døde Dose bare to år senere. Muligens fortsatte byggearbeidene,
men først da det kom nye eiere, ble det fart i sakene. To
representanter for den nye embedsadelen i København, onkel og
ektemake av fru von Hiibsch, var de nye eierne. Ingen av dem kom
imidlertid noensinne til å bosette seg på Verket. Administrasjonen
skjedde via en forvalter.
Det gikk noen år innen man kom i gang. Så begynte den store
nordiske krig. Og krig betyr ofte høykonjunktur. Virket den så ikke
befordrende på virksomheten? Antagelig ble det fremstilt geværer,
men først og fremst var det ammunisjon som ble laget i den første
tiden: granater og kuler. Det finnes også noen mindre kanoner fra
denne tiden som åpenbart har vært produsert ved Moss. Den 18.
juni 1714 ble det bestilt to tusen jerngranater, og 22. mars året etter