Moss bys historie - Moss Historielag

80 Barokk og pietisme
Etter Halvor Utne er det bevart en rekke snusdåser med
karakteristiske ornamenter i senbarokk stil. Vi kjenner ham dermed
ikke bare som et navn i kirkeboken. Vi kjenner også håndlaget
hans og den fine signaturen han pleide å plassere på undersiden av
gjenstandene han laget.
Men Halvor hadde konkurranse. I 1743 var Niels Guldsmed,
eller Niels Fredriksen Brandt, som han egentlig het, nettopp
kommet til Moss fra Fredrikstad og hadde slått seg ned som
mester. Daniel Christensen Graae var en tredje, danskfødt, gullsmed
som var i virksomhet i Moss i den perioden Halvor og Jan
samarbeidet oppe i den øvre gaten.
Om gullsmedene arbeidet med kostbart materiale, levde de ikke
dermed alltid like godt av inntektene fra sitt arbeid. Gjennomtrekken
var stor, og skiftene etter dem viser at det sjelden ble store
summene som kunne gå i arv til neste generasjon og sikre
kontinuiteten i deres arbeid.
Fuskere i faget
Halvor Utne var gullsmed. Hans Næsted garver. Fagene var meget
forskjellige. De to hadde likevel felles interesser i mange stykker.
Begge var de eksempelvis interessert i å forsvare sine fag mot
inntrengere.
Når teknikkene var mange og kompliserte, tok det mange ar a
lære faget. De enkelte håndverkere følte derfor behov for a
avgrense seg gjensidig, men først og fremst overfor folk utenfra.
I de større byene var håndverkerne på denne tiden sammensluttet
i sterke organisasjoner som med velsignelse fra staten holdt
sine medlemmer i tømme og forsvarte fagene mot konkurrenter.
Man hadde laugene.
Men i Moss fantes det ikke laug. Bare i de større norske byene
som Bergen, Christiania og Trondheim spilte laugene en rolle.
Tønsberg og Fredrikstad hadde heller ikke laug. I Bragernes hadde
man laug bare for et par fags vedkommende. Sent på 1700-tallet
skulle enkelte håndverksmestre i Moss melde seg inn i sine
respektive laug i Christiania. I selve byen Moss fikk imidlertid aldri
laugene noen direkte innflytelse.
I en by uten laug fikk håndverkerne mindre å si. Dermed ga det
mindre prestisje å slå seg ned i byen, og man hadde dårligere
mulighet til å forsvare seg mot «bønhaser», som fuskere i faget ble
kalt. Det var da også de dårligste håndverkerne, som ikke fant seg
arbeid annet sted, som slo seg ned i Moss, påsto byfogden.
At Moss ikke hadde laug, betydde ikke at byens håndverkere var
fri for alle restriksjoner, eller at byen var et åpent marked for alle
slags fuskere i faget. En mann som het Jacob Nielssen, og som kom
til Moss i 1 761, trodde riktignok det. Det kom imidlertid til å koste
ham dyrt.