Moss bys historie - Moss Historielag

186 Napoleonstiden: Gyllen rikdom, svart nød
Moss sett fra Jeløy: Det er visse
klassiske utsiktspunkter som går
igjen på stikk, malerier og tegninger
fra slutten av 1700-tallet og begynnelsen
av 1800-tallet. Dels kunne
dette ha med kotyme å gjøre, dels
skyldtes det at de som malte byen,
oftest var gjester enten hos familien
Anker eller familien Chrystie.
Moss blir svært ofte, som her,
avbildet fra Rosnes på Jeløy eller
fra en høyde bak gården. Denne
malte tegningen av Heinrich
Crosch er antagelig fra 1810 og
viser Moss etter de to mindre bybrannene.
Skissen virker temmelig
virkelighetstro og gir et godt inntrykk
av forskjellen på små og store
hus i byen. I så fall var det bare en
håndfull hus som var bygget i to
etasjer.
«
født innenfor ekteskap. Alt dette tyder på at de fleste aksepterte
slike barn nesten i samme grad som barn som var født i et tidligere
ekteskap. Også det vitner om et «moderne» syn på utenomekteskapelige
forbindelser.
Et sandselig Sindelag:
Da de holdt på med folketellingen, gjorde klokker Horn og
sogneprest Hount notater om både skilsmisse og separasjon. De
skrev om ektepar som levde adskilt, og om menn som hadde
stukket av fra sine koner, og om koner som stakk av fra sine menn,
slik som madam Debes og Margrethe Nadelsteen hadde gjort.
Når det gjaldt alle fosterbarna i Moss, skrev de ikke ned alle
detaljer like nøye. Det ekstremt høye tallet på slike fosterbarn
peker også mot utenomekteskapelige forbindelser. Lille Syver
Staalberg var et av disse fosterbarna. Han sov og spiste hos to
gamle enker. Men han kjente godt sin mor, Boel Gay, som var
tjenestepike hos kjøpmann Espmann. Der fikk hun tydeligvis ikke
ha sin sønn boende. Derfor ble Syver fosterbarn.
Å være «ugift mor» eller «uekte barn» var noe det hadde vært
sterk skyld og skam, og til og med straff, knyttet til, både i
bondesamfunnet og i byene på 1700-tallet.
Den gang hadde man måttet skrifte sine synder for alles åsyn i
kirken. Siden hadde man måttet betale bøter til kongen.
Så hadde det langsomt skjedd en liberalisering. I 1772 ble det
slutt på bøter og straff for «leiermål», det gamle navn på ekteskaps-
«fe, .