Moss bys historie - Moss Historielag

266 Viktoriatiden: Idyll eller bakevje?
Høyvekta på Moss var etter tradisjonen
ikke verdens mest pålitelige
måleinstrument. Bøndene fusket, og
klokken gikk også galt, heter det.
På grunn av «Konsumptionen»,
datidens omsetningsavgift, var alle
kjøpsteder forpliktet til å ha offentlig
vekt, som sto under tilsyn, først
av byens toller, siden av byfogden.
Siden 1700-tallets begynnelse har
Moss hatt en rekke vekter. Bildet
viser et utsnitt av det øvre torg i
1880-årene. Midt på bildet ser vi
fiskebasarene. Taket på høyvekta
kan skimtes rett bak denne boden.
året 1865. I ettertid har tellingen derfor oftest vært omtalt som
«folketellingen av 1865». Takket være den vet vi særlig god beskjed
om alt og alle på Moss akkurat ved årsskiftet 1865—1866.
Lille Helga Sundt var på det tidspunkt blitt tolv år. Hun var
bare én blant alle de menneskene som ble registrert innenfor byens
grenser dette året. Hun påsto imidlertid mange år senere at Moss
på denne tiden var så liten at «alle kjendte hinanden og vidste om
hvem og hvor, fra Bjerget til Kanalen, fra Verket til Radet».
Helga Sundt har fortalt grundig og levende om en mengde
mennesker på Moss omtrent på den tiden det ble holdt folketelling.
Flere andre memoarforfattere kan supplere det hun har fortalt.
Helga er nok like fullt den desidert beste byguide vi i dag kan få til
Moss i 1865. Derfor skal vi bevege oss litt rundt i Moss med henne
som ledsagerske. Så får vi se hva vi opplever.
«Efter mine Begreber er Byen Moss gaaet tilbage — i Udseende
og i hyggeligt Samliv mellem Slægterne der.» Helga Sundt tegner
et idyllisk bilde av 1860-årenes Moss, som var en by der alle var i
slekt og alle kjente hverandre. Etter dette, skriver hun, begynte
byen å vokse, og det idylliske, behagelige preget ved byen forsvant.
Det er nok treffende å si at Moss ikke var noen stor by i 1865.
Helga Sundt anslo at byen hadde fire tusen innvånere. Ifølge
folketellingen bodde det i 1865 4129 mennesker innenfor bygrensen.
Innenfor det området som i dag utgjør Moss, bodde det den
gang nøyaktig 5218 mennesker.
De gamle «forstedene», Værlen, Værlesanden og Radet, var blitt
innlemmet i byen i året 1840, men ingen del av Jeløy tilhørte byen.
Grensen mot Rygge gikk rett opp fra Værlen. I den delen av det
daværende Rygge som lå nærmest byen, og som i dag tilhører
Moss, bodde det 119 mennesker. Jernverket tilhørte heller ikke
byen, formelt sett. Der bodde det nå 188 mennesker. I de andre
delene av Moss landsogn, Jeløy og Vassbygda, bodde det 762
mennesker.
Folketall måles ikke bare i absolutte tall. Befolkningsvekst er
også et relativt begrep. Saken var at Moss nok hadde vokst en god
del i forhold til tidligere i århundret. Men Moss hadde vokst
mindre enn en rekke av de byer det var relevant å sammenligne
byen med. Og nettopp det at befolkningsveksten hadde gått
langsommere enn andre steder, utgjør nok noe av forklaringen på
at Moss var så idyllisk som Helga Sundt ville ha det til.
For om folkemengden i Moss hadde økt gjennom 1800-tallet,
var den vekst byen hadde gjennomløpt, ikke særlig dramatisk.
Særlig slående ble dette om man sammenlignet Moss med landet
som helhet, eller med andre byer, som vokste langt raskere.
I 1830- og 1840-årene hadde Moss vokst en god del. Siden
hadde befolkningsveksten vært langt mindre, i takt med at det
inntrådte en stillstand i næringslivet. Folketallet i Moss ble så i
løpet av få år passert av en rekke andre byer i Norge. I Moss sto alt
stille, understreket amtmannen i flere av sine beretninger: «Lige-