Moss bys historie - Moss Historielag

94 Barokk og pietisme
Portrettmaleren: Den svenskfødte
Peter Lyders Dyckmann (ca.
1700—1760) malte altertavler og
prester i Smålenene midt på 1700tallet.
Mest kjent er han imidlertid
for sine portretter av «mossearistokratiet»:
familiene Chrystie, Thaulow
og Sibbern. Nesten alle Dyckmanns
portretter viser kjølige, men
elskverdige ansikter. Forteller det
mest om maleren eller om den kultur
han skildret? Her ser vi et typisk
portrett — av Cathrine Thaulow
(1731 —1770), som smiler yndig,
har blomst i håret, øredobb og en
kokett sløyfe rundt halsen.
Huset var bygget i tre, og malt utvendig. Det var plankegulv i
alle rom. Veggene var imidlertid delvis gipset, delvis malt. Og
takene i de største rommene var etter alt å dømme også gipset.
Storstuen, eller «salen», hos Thaulow var aller mest imponerende.
Mellom vinduene og på alle andre vegger var det hengt opp
forgylte speil, store malerier og kongeportretter. Mellom speilene
og vindusradene sto stolene oppmarsjert langs veggen, tolv høyryggede
gyllenlærsstoler og fire høye stoler med armlener. Om
man ville sitte godt, var det bare ett sted man kunne sitte, i den
vakre kanapéen, en benk som var plassert på langveggen, med ett
bord på hver side. Dette var en storstue som på alle måter bar preg
av barokktidens innredningsideal. Stuen var høyfornem og representativ,
slik tidens gode smak tilsa.
Komfort i vår forstand bar rommet intet preg av. Det var da
heller ikke noe Thaulow eller menneskene han omga seg med, la
vekt på. Det var langt viktigere for dem å sitte på en verdig mate
enn å sitte godt. Respekt var viktig. Og Thaulow fordret respekt av
alle, og fikk det hvor han kom.
Inn mot en av stuene i første etasje lå «karnappværelset». Et
kjempespeil med sort ibenholtsramme var plassert midt på den ene
veggen. Her fantes dessuten seng, skjermbrett, et par bord med
gullmaling og ytterligere seks gyllenlærsstoler.
Tre kongemalerier på veggene forestilte den forrige kongen,
Frederik IV, og hans to gemalinner. Andre medlemmer av den
fyrstelige familie var det også bilder av. Riktig kongelig var det
hjemme hos Thaulows.
Borgerskapet får se kongen spise
Den kongelige atmosfære hadde sine årsaker. Når det krydde av
fyrsteportretter i Thaulow-hjemmet, så var kanskje noen av dem
gaver fra kongefamilien selv? Frederik IV hadde nemlig to ganger
gjestet Moss tidlig på 1700-tallet, i 1704 og i 1719. Begge ganger
hadde han tatt inn hos familien Thaulow. Første gang, mens den
gamle sorenskriver levde, skjedde det litt tilfeldig, annen gang var
det fordi Hans Thaulow, som hadde gjort et meget positivt
inntrykk på kongen i 1 704, i mellomtiden hadde vært pasje ved
hoffet.
I 1733 fant det igjen sted et kongebesøk i Moss. Denne gangen
var det pietistkongen Christian VI, hans like religiøse dronning
Sophie Magdalena og hennes mor, markgrevinnen av Kulmbach-
Bayreyth, som kom til byen. Kong Christian kjente nå Thaulow fra
København, så det var selvsagt at de skulle ta inn hos ham. Det
pietistiske sinnelag som preget de kongeliges adferd og personlige
fremtoning, var ikke på noen måte til hinder for ytre praktutfoldelse.
De kongelige ankom nå på en alt annet enn diskré måte,
de kom i praktfulle klær, på flotte orlogsskip og fregatter, med et