Moss bys historie - Moss Historielag

304 Viktoriatideti: Idyll eller bakevje?
Fine gutter: For brødrene Gerner
var, etter deres foreldres oppfatning,
ikke skoletilbudet i Moss bra
nok. Fra de var ganske små, ble de i
stedet sendt til det tradisjonsrike
Sorø Akademi, siden til England og
Tyskland. Bildet viser Fredrik Gerner
(1849— 1892) i 16— 17-årsalderen.
mester, Albert Beck. I likhet med andre store mølleeiere i Bergen
og Christiania hadde Gerner innsett nødvendigheten av å knytte til
seg ekspertise fra et land som var kommet lenger innen møllervirksomheten.
Men det var flere dynamiske menn knyttet til møllerdriften på
Moss enn Gerner, Beck og Nyquist. I 1865 var Henrik Andreas
Reinert, 34 år, alt i gang med mølledrift og eide tre møller. Den
68-årige Anders Kure og den 42-årige Georg Grønn eide også hver
sin mølle i 1865 og hadde begge et par mann i arbeid. Men i
motsetning til Gerner og Reinert drev disse temmelig gammeldags.
I 1865 var det seksten møllere, femten møllearbeidere, åtte
møllerdrenger og fire møllekjørere i Moss. De jobbet enten hos
Gerner eller hos Reinert. Flest arbeidet hos Gerner, ettersom hans
møller både var flest og størst.
I 1870 eide familiefirmaet fire møller og hadde 35 mann ansatt.
Det kunne dermed lett fortone seg som om det var gått tilbake med
virksomheten. Siden møllene da var blitt betydelig modernisert,
var imidlertid ikke det økonomiske overskudd mindre enn tidligere,
tvert om. I disse årene malte Gerner-møllene 125 000
tønner årlig. Det var mer enn halvparten av alle møller i Christiania,
og mølleeierne der unnlot da heller ikke å klage på konkurransen
lenger sør.
Selv om det gikk godt for familien Gerner i 1870, holdt Reinert
samtidig i gang tre møller dag og natt. Så noe monopol hadde
Gernerne ikke, ikke engang på Moss.
I 1869 døde imidlertid Jens Ludvig Gerner nokså brått. Hans to
sønner, Carl og Fredrik, var begge ennå både unge og umodne.
Hva skulle man så gjøre? Enkefru Rikke Gerner fant det naturlig
nok klokest å la Johan Nyquist gå inn i firmaet som «associé».
I praksis kom han til å bestyre det. Hun visste han hadde hatt
hennes manns tillit. Men hun insisterte på at hun selv og den eldste
av sønnene, Carl, skulle være med på alle viktige beslutninger.
I annen halvdel av 1870-årene gikk det ikke lenger fremover
med de samme stormskritt. Likevel lyktes Nyquist og brødrene
Gerner i både å få ferdig nybygg og foreta ytterligere moderniseringer
av driften. De store resultater av den nye og mer avanserte
teknologien så da ennå ut til å høre fremtiden til.
Etter hvert hadde også Gerners yngre sønn, Fredrik, fått lov til å
bli med og bestemme. Det forrykket likevel ikke maktbalansen i
firmaet. Brødrene Gerner var til stede på møter — og brukte av
firmaets store overskudd. Men som årene gikk, grep Johan Nyquist
stadig fastere om tøylene.
Tobakk, tegl og hermetikk
Gamle Henrik Gerner hadde i sine aktive år hatt en finger med i
nesten alt næringsliv i Moss. Jens Ludvig Gerner valgte i sin
levetid å begrense bredden i sin virksomhet noe i forhold til sin far.