Moss bys historie - Moss Historielag

58 Barokk og pietisme
andelen av arbeiderne hadde likevel sikkert innfunnet seg i etableringsfasen,
i løpet av århundrets første tyve år.
Ifølge presten Jacob Wilse, som besøkte Verket mot slutten av
århundret, utgjorde imidlertid ikke den fast bosatte arbeiderbefolkningen
hele arbeidsstokken. Angivelig var det vanlig at det kom
ytterligere arbeidere fra «Dalecarlien», Dalarne, i Sverige. Wilse
oppgir at 120 slike sesongarbeidere skal ha befunnet seg på Verket
i deler av året i tillegg til den faste arbeidsstokken i 1 790-årene. Det
er mye som taler for å tro at slike sesongarbeidere må være
forklaringen på at folketallet blir ulikt anslått i forskjellige kilder
også i 1760-årene. I hvor mange år og hvor regelmessig slikt
sesongarbeid har funnet sted, har vi imidlertid få muligheter for a
få fastslått i ettertid.
Ancher & Wærn
Høsten 1743 måtte Elisabeth Hubsch selv flytte fra Verket. Og selv
om hennes onkel overtok det meste, gikk noen gårder på Jeløy over
til kjøpmenn i Moss: Grimsrød, Skipping og Helgerød ble solgt til
brødrene Lars og Jochum Olsen og Andrew Chrystie.
I mellomtiden hadde Jernverket fått nye eiere, som skulle sette et
enda sterkere preg på bedriften og byen Moss. Ancher & Wærn lød
navnet på det nye kompaniskapet. Det var Erich Ancher og en
slektning av ham, Mathias Wærn, som var de to nye kompanjonger.
Fra før drev de både tobakksspinneri, såpekokeri og handel
med jernprodukter fra Fredrikshald. I 1 749 overtok de driften av
Moss jernverk, inklusive gjelden til de bøndene som hadde kjørt
kull, en gjeld som strakte seg tilbake til fru Hiibsch' tid.
Det var en stor seier for firmaet Ancher & Wærn at de i 1750 fikk
både privilegium og kontrakt på støping av kanoner og leveranse
av kanonkuler til hele dobbeltmonarkiet. Med privilegiene fulgte
imidlertid forpliktelse til å levere gode produkter. Mange ting
kunne gå galt. Og galt gikk det. Jernet var for dårlig og fagkunnskapen
for svak. Kanon etter kanon sprakk allerede ved første
gangs prøveskyting. Det var bare takket være firmaets gode
forbindelser i København at virksomheten kunne fortsette.
I 1756 flyttet Erich Ancher med hustru og de to sønnene,
Carsten og Peter, til Moss for å bestyre bedriften selv. Likevel
tårnet problemene seg opp. Da Ancher søkte kongen om en
utvidelse av cirkumferensen, ble dette avslått. Samtidig sluttet
bøndene å levere kull, ettersom de tjente mer på å kjøre og selge
tømmer til trelastkjøpmennene. Ancher og Wærn måtte derfor i
stedet ofre sitt eget, bedre, tømmer til brenning, noe de i neste
omgang tapte på.
Etter noen år under Erich Anchers ledelse gikk det likevel bedre.
Han kjøpte opp både Mosseskogen og flere gårdparter på Jeløy
som var blitt solgt unna av fru Hubsch. Om driften så gikk bedre,