Moss bys historie - Moss Historielag

166 Napoleonstiden: Gyllen rikdom, svart nød
byens kjøpmenn haddde kornlagre, var kornhandelen i ferd med å
bli monopolisert. Tendensen var den samme som innen trelasthandelen.
Det var relativt få kjøpmenn som drev stort. Men de ble
stadig rikere — og mektigere.
Bygg og brennevin
De to rikeste kjøpmenn i Moss i 1801 var to relativt unge menn
som drev i hver sin bransje. David Chrystie drev med trelast,
Johann Gude mest i korn. Begge var født til penger og makt og
kom fra ansette, etablerte mossefamilier. De to var nok i en del
henseender rivaler på det sosiale plan. Men økonomisk sett følte de
nok ikke noe motsetningsforhold.
Av byens magistratsprotokoll fremgår det at kjøpmennene også
ved begynnelsen av 1800-tallet stadig førte disputter seg imellom
om vannet i fossen. Og det hendte rett som det var, at en og annen
sagbruker eller mølleeier forsøkte seg på lureri. Resultatet var
megling og bøter. Med byfogden som megler fant man nesten
alltid til slutt frem til en løsning.
Selv om det av og til kunne reises strid om vannet, følte nok
likevel ikke byens trelasthandlere og byens kornhandlere at de var
konkurrenter i egenskap av handelsmenn. Tvert om hadde de i
mange henseender de samme interessene. Saken var at den ene
bransje var tjent med at den annen ekspanderte.
Når prisene på trelast økte og handelen med tømmer tiltok,
betydde det at bøndene i Våler, i Råde og langs Glomma i større
grad prioriterte skogsdrift. Bøndene i Vassbygda og enkelte bønder
på Jeløy, som hadde mindre skog å selge, prioriterte på tilsvarende
måte tømmerkjøring. Også den resulterte i klingende mynt Dermed
fikk de mindre tid til åkerbruk og mindre jord til å dyrke. Det
tvang dem så til å kjøpe korn. Inntekten fra skogsdriften ga dem
anledning til det. Som årene gikk, ble bøndene vevet mer og mer
inn i denne mekanismen. Verdenshandelens konjunkturer regulerte
følgelig livet for bøndene i byens oppland i stadig økende grad.
Det danske kornmonopolet hadde svekket kornhandelen i Moss.
Enda man visste at bøndene selv i gode år, og alltid i dårlige år,
ville komme til å trenge korn om våren, var det et hasardiøst spill å
sitte med store kornlagre. Det danske kornmonopolet, som hadde
skullet sikre danskene et stabilt marked, sørget til gjengjeld for stor
usikkerhet blant norske kjøpmenn.
Det var i 1788 at det danske kornmonopolet ble opphevet.
Endelig var kornhandelen frigitt! Og tollen var moderat. Over hele
Norge takket man kronprins Frederik, den senere kong Frederik
VI, som hadde fått gjennomført tiltaket. Så jublet man. Nå lå
forholdene til rette for at norske kjøpmenn igjen kunne begvnne å
importere korn.