Moss bys historie - Moss Historielag

252 Napoleonstiden: Gyllen rikdom, svart nød
Mordoffer fra Moss: Hans Angell
Gude (1771 — 1814), en av Just
Gudes sønner, var med ijegerkorpset
da de var stasjonert i Moss.
Siden ble han eier av Thorsø herregård
i Borge og ble der myrdet
senhøstes 1814 under mystiske omstendigheter
som har fascinert mange
i hans ettertid. Gude var nemlig
sterkt svenskfiendtlig, og det var
innkvartert svenske husarer på
Thorsø. Det bidro til mystikken at
mordet ble uvanlig slett etterforsket.
Om krigen gikk over raskt i første omgang, var det fortsatt
krigsfare. I 1810 og 1811 holdt det nye jegerkorpset en rekke
øvelser. Mathiesen arrangerte til og med privat skytetrening med
alle som følte behov for det. Under disse øvelsene klarte man seg
uten uniform og holdt en uformell tone.
Det nye korpset startet med 22 jegere, fire «oberjægere», en
«måneblæser» og to offiserer. Korpset ville imidlertid ikke, som
borgerkorpset, legge noen begrensning på sitt medlemstall. De var
åpne for å utvide, om situasjonen krevde det og dugelige karer
meldte seg. På det meste talte de 34 mann.
Det er ikke mange vitnesbyrd om det gamle, tradisjonelle
borgerkorpsets aktiviteter i denne krigsfryktens tid. Det nye jegerkorpset
gjorde langt mer av seg. Der var forsvarsiveren sterk. Ved
en anledning ble det reist debatt om det nye korpsets berettigelse,
blant annet ble det sådd tvil om medlemskriteriene, som var langt
bredere i det nye korpset. Det var i pakt med de nye demokratiske
strømningene i tiden.
Talsmenn for det «gamle» korpset hevdet nå, riktignok uten a
nevne konkrete eksempler, at jegerne var meget dristige når de tok
opp medlemmer som ikke hadde borgerskap. I ettertid kan det
synes som om det var like kritikkverdig at det ble tatt inn så mange
unge menn? Om man sammenligner medlemsstokken i de to
korpsene, er nok generasjonsskillet det mest slående. Mange av de
som gikk inn i det nye korpset, var unge. Kjøpmann Theodor Ullitz
var en ung mann, bakeren Anders Wendelboe likeså. Og gullsmed
Lunds sønn var meget ung.
At jegerne tok opp flere «svenske» håndverkere, ble derimot ikke
debattert. Uansett hva stridens kjerne dypest sett var, Mathiesens
hovedsyn var at det viktigste var å forsvare byen, ikke å holde pa
gamle former.
I 1812 krevde kapteinen i det «gamle» korpset, Sivert Rud, at
stiftamtmannen skulle beordre de to korps slått sammen under
borgerkorpsets ledelse. Åpenbart hadde han fått ekstra store problemer
med å samle folk til sine øvelser. For mange av hans folk
påsto nå at de ikke visste hvilket korps de skulle slutte opp om.
Men trass i purringer fra byfogden ble saken liggende hos stiftamtmannen.
Heldigvis ble ingen av de to borgerkorpsenes effektivitet satt pa
prøve. Som krigen gikk mot slutten, avtok nok også friksjonen
mellom de to korps. Etter 1814 hadde ikke det borgerlige jegerkorps
en eneste våpenøvelse.
11817 ble det borgerlige jegerkorps opphevet. En stor del av de
aktive gikk da inn i det tradisjonelle borgerkorpset. Man kunne tro
at Sivert Rud da var gått ut av striden som den moralske vinner.
Hvorfor forlot han i så fall sitt «eget» korps akkurat da? Han
skyldte på en øyenskade, som nettopp var blitt meget verre.
Dermed var det duket for at yeg¥?icorpsets kaptein, Peter Tyrholm,
kunne overta hans gamle verv.