Moss bys historie - Moss Historielag

298 Viktoriatiden: Idyll eller bakevje?
Byfogder på 1800-tallet:
David Vogt 1831 — 1861
Adolph Dahl 1862-1881
Martinius Abildgaard (1812 —
1884) var i en årrekke sorenskriver
i Moss sorenskriveri, og hadde dermed
rettslig ansvar for Rygge, Råde,
Hobøl og Våler — og Moss
landsogn, men ikke Moss by. Han
bodde imidlertid nær hyen og deltok
såpass aktivt i byens liv at han ble
valgt til ordfører.
en av sine eldre sønner, siden, etter tur, fikk han bistand av to yngre
sakførere fra byen, Fredrik Sandberg og Peter Elieson Bredal.
David Vogt var 68 år da han døde av tuberkulose, i likhet med to
av de tre døtrene. Men folk var blitt vant til å høre ham klage over
sin skrøpelige helbred. Derfor ble de kanskje ikke altfor forbauset
over nyheten. Men sørge gjorde man likevel over hele Moss.
Også i hovedstaden skrev avisene om gravferden. Håndverkere,
borgerkops og kommunerepresentanter fulgte sin avdøde byfogd
til graven, hvor det ble avsunget noen strofer som var skrevet
spesielt for anledningen: «Nu er dit milde Øie lukt.»
En by full av jurister
Vogt hadde i sine siste år som byfogd klaget mye over alle sine
embedsplikter. Resultatet var at stillingen som byfogd var blitt delt,
og de politimessige oppgavene ble dermed skilt ut fra de rent
administrative funksjonene som en byfogd og rådmann hadde.
Det ble på denne tiden stadig vanligere for litt større byer å ha
en egen, selvstendig politimester. Likevel var det rett og slett David
Vogts helse som var årsaken da Moss fikk egen politimester i 1855.
Han var også jurist, men nokså ung. Fredrik Bing het han, og han
var sønn av byfogden i Fredrikstad.
Ettersom de to hadde arbeidet nært sammen, og Bing kjente
både embedet og distriktet, regnet alle med at han skulle bli Vogts
etterfølger også i det mer prestisjetunge embedet som byfogd. Bing
ble da også straks konstituert, men da protestene begynte a
strømme inn, fortrakk han til sin fødeby, hvor han igjen ble
politimester.
I stedet ble det den ni år eldre og mer erfarne Jørgen Adolph
Dahl som overtok. Som David Vogt var han av god embedsmannsslekt.
Han var sønn av en jurist som endte som byfogd i Drammen,
tok selv sin juridikum, praktiserte som prokurator i Gjerpen noen
år og hadde også rukket å bli politimester i Kongsberg noen år før
han kom til Moss og overtok som byfogd og politimester på en
gang. Siden man nå igjen hadde fått en yngre mann med full
arbeidskraft i embedet, fant myndighetene ut at det igjen lot seg
gjøre å slå sammen de to embedene.
Mer merkverdig er det imidlertid at politikorpset i samme
forbindelse synes å ha blitt redusert noe i størrelse. Mens man i
1854 hadde en overbetjent, tre betjenter og seks vektere, ble dette
tallet lavere i byfogd Dahls tid.
Han hadde nemlig bare to politibetjenter til å utføre politiarbeide.
Betjentene var to staute karer ved navn Hansen og Olsen.
Begge var gifte menn sist i tredveårene, og begge var født i indre
Østlandsbygder. Det var nok lettere å håndheve ro og orden for
folk som ikke selv var oppvokst i byen. Tre vektere sørget fremdeles