Moss bys historie - Moss Historielag

151 Napoleonstiden: Gyllen rikdom, svart nød
han delte ut lønn til arbeidsløse og ga inntekter fra sitt laksefiskeri
på Grimsrød til de fattige. At han var full av initiativ og tiltakslyst,
ga ham imidlertid ikke automatisk sans for økonomisk adferd. Få
år etter må hans virksomhet ha vært på vei nedover.
I 1818 hadde Tyrholm bare ti arbeidere ansatt, «samt nogle
Børn». Kvinne- og barnearbeidskraft førte man aldri nøye statistikk
over, så det er vanskelig å avgjøre når de telte med i
statistikken, og når de ble glemt. Tyrholm tilvirket stadig tyve
tusen pund tobakk. Gerners tobakksfabrikk hadde da tredve — førti
arbeidere. Hans produksjon var i 1817 på mellom førti og seksti
tusen pund tobakk, og på tredve tusen pund i 1818. Muligens var
dette et toppår for bransjen i Moss.
Mens Tyrholms økonomiske vanskeligheter tiltok under krisen
som fulgte Napoleonskrigene, loste imidlertid Gerner seg gjennom
problemene. I 1826 ble Tyrholm ruinert, noe som vakte sjokkartet
oppsikt i Moss. Men Gerners tobakksspinneri og karveri arbeidet
videre som aldri før. Her ble det nå fremstilt rulletobakk, røketobakk,
og i mindre målestokk — snus.
«The best under the sun» sto det på Gerners petum, det var
datidens navn på tobakk. Det var vel kanskje å ta for hardt i. At han
var «the best» i Moss, var imidlertid da hevet over enhver tvil.
En rikmanns skygge
Om klesfabrikken hadde vært av betydning for Moss i 1801, og om
tobakksfabrikkene ble viktige senere, fylte Moss jernverk en enda
mer sentral rolle i folks bevissthet. Det skyldtes den dominerende
beliggenheten og den imponerende hovedbygningen. Det skyldtes
også at bedriften var en mannsarbeidsplass, at driften var stabil
over lengre perioder, og at de som arbeidet der, tjente langt mer
enn andre arbeidere.
Noe av Jernverkets prestisje skyldtes nok også eieren, Bernt
Anker. Han var Norges rikeste mann og den definitive lederskikkelse
innen det østlandske handelspatrisiat. For om han ikke bodde
på Jernverket annet enn i korte perioder, var han desto mer
nærværende når han innfant seg, for han brakte gjerne med seg et
stort følge. Det ga hele Moss en følelse av kontakt med «verden».
Moss jernverk kom i Bernt Ankers og hans bror Jess Ankers eie i
1776, da de overtok etter sin onkel, Erich Ancher. I de første årene
av brødrene Ankers tid som eiere er det imidlertid vanskelig å skille
dem, deres mor og familiefirmaet fra hverandre økonomisk sett. Ett
år kjøpte Jess Anker Nøkkeland. Året etter pantsatte hans mor
gården. Og i samtiden var det mange som betraktet mor og sønner
som en og samme person. Det gjorde ikke bildet mer oversiktlig at
brødrene Ankers far i sin tid hadde utskipet trelast fra Moss.
I noen år bodde så Jess Anker fast på Jernverket. Det var i disse
årene hovedbygningen ble fullført. Så giftet han seg med sin unge