23.07.2013 Views

Moss bys historie - Moss Historielag

Moss bys historie - Moss Historielag

Moss bys historie - Moss Historielag

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

151 Napoleonstiden: Gyllen rikdom, svart nød<br />

han delte ut lønn til arbeidsløse og ga inntekter fra sitt laksefiskeri<br />

på Grimsrød til de fattige. At han var full av initiativ og tiltakslyst,<br />

ga ham imidlertid ikke automatisk sans for økonomisk adferd. Få<br />

år etter må hans virksomhet ha vært på vei nedover.<br />

I 1818 hadde Tyrholm bare ti arbeidere ansatt, «samt nogle<br />

Børn». Kvinne- og barnearbeidskraft førte man aldri nøye statistikk<br />

over, så det er vanskelig å avgjøre når de telte med i<br />

statistikken, og når de ble glemt. Tyrholm tilvirket stadig tyve<br />

tusen pund tobakk. Gerners tobakksfabrikk hadde da tredve — førti<br />

arbeidere. Hans produksjon var i 1817 på mellom førti og seksti<br />

tusen pund tobakk, og på tredve tusen pund i 1818. Muligens var<br />

dette et toppår for bransjen i <strong>Moss</strong>.<br />

Mens Tyrholms økonomiske vanskeligheter tiltok under krisen<br />

som fulgte Napoleonskrigene, loste imidlertid Gerner seg gjennom<br />

problemene. I 1826 ble Tyrholm ruinert, noe som vakte sjokkartet<br />

oppsikt i <strong>Moss</strong>. Men Gerners tobakksspinneri og karveri arbeidet<br />

videre som aldri før. Her ble det nå fremstilt rulletobakk, røketobakk,<br />

og i mindre målestokk — snus.<br />

«The best under the sun» sto det på Gerners petum, det var<br />

datidens navn på tobakk. Det var vel kanskje å ta for hardt i. At han<br />

var «the best» i <strong>Moss</strong>, var imidlertid da hevet over enhver tvil.<br />

En rikmanns skygge<br />

Om klesfabrikken hadde vært av betydning for <strong>Moss</strong> i 1801, og om<br />

tobakksfabrikkene ble viktige senere, fylte <strong>Moss</strong> jernverk en enda<br />

mer sentral rolle i folks bevissthet. Det skyldtes den dominerende<br />

beliggenheten og den imponerende hovedbygningen. Det skyldtes<br />

også at bedriften var en mannsarbeidsplass, at driften var stabil<br />

over lengre perioder, og at de som arbeidet der, tjente langt mer<br />

enn andre arbeidere.<br />

Noe av Jernverkets prestisje skyldtes nok også eieren, Bernt<br />

Anker. Han var Norges rikeste mann og den definitive lederskikkelse<br />

innen det østlandske handelspatrisiat. For om han ikke bodde<br />

på Jernverket annet enn i korte perioder, var han desto mer<br />

nærværende når han innfant seg, for han brakte gjerne med seg et<br />

stort følge. Det ga hele <strong>Moss</strong> en følelse av kontakt med «verden».<br />

<strong>Moss</strong> jernverk kom i Bernt Ankers og hans bror Jess Ankers eie i<br />

1776, da de overtok etter sin onkel, Erich Ancher. I de første årene<br />

av brødrene Ankers tid som eiere er det imidlertid vanskelig å skille<br />

dem, deres mor og familiefirmaet fra hverandre økonomisk sett. Ett<br />

år kjøpte Jess Anker Nøkkeland. Året etter pantsatte hans mor<br />

gården. Og i samtiden var det mange som betraktet mor og sønner<br />

som en og samme person. Det gjorde ikke bildet mer oversiktlig at<br />

brødrene Ankers far i sin tid hadde utskipet trelast fra <strong>Moss</strong>.<br />

I noen år bodde så Jess Anker fast på Jernverket. Det var i disse<br />

årene hovedbygningen ble fullført. Så giftet han seg med sin unge

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!