Moss bys historie - Moss Historielag

249 Napoleonstiden: Gyllen rikdom, svart nød
Tollkontroll: Her undersøkes høylasset
til en bonde for å se om han
har kjøtt eller grønnsaker gjemt i
lasset. Bildet stammer fra en annen
østnorsk by tidlig på 1800-tallet,
men situasjonen oppe på Radet,
hvor Rygge-bøndene kom inn til
Moss, må ha vært nøyaktig den
samme.
Ikke alle jordbruksprodukter som ble brakt inn til Moss, ble
skattlagt. Poteter var unntatt fra skatt dersom de skulle brukes til
brennevinsbrenning. Da skattla man i stedet det ferdige produkt.
På tilsvarende måte ble korn skattlagt i møllene, i form av en
formalingsavgift Både korn og høy som skulle selges til byens egne
kreaturer, måtte veies før det kunne skattlegges. Men én vekt var
nok. Det var «høyvekta», som den senere skulle kalles, og den
hadde gjennom årene sin plass ulike steder inne i byen.
Kjøtt, ost og en del andre mindre gårdsprodukter ble skattlagt
i konsumpsjonshuset. Om man ble tatt for forsøk på smugling, ble
boten flere ganger større enn tollen. Og tollerne hadde all grunn til
å kontrollere nøyaktig, for de hadde provisjon av det de fikk inn.
Skatten ble avskaffet først i 1826. I de årene den besto, skjedde
det rett som det var, episoder. For bøndene ga seg ikke så lett. De
forsøkte rett som det var, å smugle levende høns eller litt ekstra
smør inn i byen uten å betale konsumpsjon.
Frem til 1770-årene hadde innkreving av konsumpsjonen vært
administrert separat, og den hadde da i likhet med en del andre
offentlige oppgaver vært forpaktet bort. Siden ble den integrert i
tollforvaltningen. Det var en grunn til at byråkratiet hadde økt.
Sannsynligvis har det vært en viss arbeidsdeling mellom underbetjentene
også. Ole Dramstad hadde for eksempel bondebakgrunn.
Er det ikke naturlig å tro at han kontrollerte innfartsveiene?
Han kjente vel de fleste av knepene!