Moss bys historie - Moss Historielag

184 Napoleonstiden: Gyllen rikdom, svart nød
st-
V, 1
fN£
i i
• r— • —
I
i i 0
H ^
I
Høker som røker: Denne danske
tegningen fra begynnelsen av
1800-tallet gir en serie med detaljinformasjoner
om hvordan en
mann av middelstanden gikk kledt.
0
Hun burde visst aldri engang ha foreslått noe slikt for sin mann.
Mikkel reagerte spontant, sterkt og meget negativt. Og hans adferd
i tiden som fulgte, var egnet til å «tilintetgiøre den Fortrolighed og
Livlige Omgang, der skulde finde Sted mellem Ægtefolk». Muligens
reagerte han også direkte voldlig ved enkelte anledninger,
lalle fall nedverdiget han sin hustru åpenlyst i nærvær av tjenerne,
både i ord og gjerning.
Den strategien var imidlertid lite vellykket. Birthe ble bare mer
og mer besluttsom i sin sak. En dag pakket hun ganske enkelt
sakene sine og reiste. I København fullførte hun jordmorkurset, og
i april 1804 kom hun tilbake til Moss med attest om at hun hadde
bestått eksamen.
Dermed hadde Birthe nådd sitt første mål. Så var tiden kommet
til neste skritt, skilsmisse. Hun gikk derfor til byfogden og ba om å
få tatt ut skilsmisse «fra Bord og Seng» fra sin mann. Selv mente
hun å ha gode sjanser for å få innvilget dette, for hun kunne jo nå
forsørge både seg selv og barna.
Byfogden, Hans Henrik Scheel, hadde på sin side tillit til den
unge og selvbevisste kvinnen. Og han stolte ubetinget på hennes
fremstilling av det ekteskapelige samliv. For ordens skyld innkalte
han imidlertid også Mikkel Kambo for å høre hans versjon.
Mikkel smed erklærte at han ikke ville gå med på skilsmisse.
Ikke desto mindre ga han klart uttrykk for at han anså sitt
«Ægteskab som et Helvede paa Jorden». Dessuten påsto han at
konen hadde bedratt ham, og det med garver Gulbrand Borgen,
som var adskillige år eldre enn han selv. Borgen, som selv var gift,
ønsket imidlertid slett ikke å få sitt eget familieliv forstyrret av
intrigene i smedens hus. Derfor reagerte han skarpt på anklagen,
og stevnet Kambo for injurier.
Byfogden på sin side ble bare mer og mer irritert etter som
denne tvisten floket seg til. Han var ikke bare overbevist om at
Birthe Samuelsdatter fortjente å slippe vekk fra sin mann, ettersom
Mikkel Kambo hadde oppført seg så dårlig overfor sin kone. Han
mente dessuten at smedens oppførsel «vil ødelegge Børnene den
dem tilkommende Opdragelse».
Skilsmisse i det gamle samfunn var ingen sak man automatisk
vant frem med. Ikke alle i Moss møtte den samme velvilje hos
byfogden som Birthe Samuelsdatter. Men skilsmisse var i ferd med
å etablere seg som en løsning på ulykkelige samliv og vold i
ekteskapet. Også det vitner om hvor «moderne» forholdene i Moss
var rundt år 1800.
I juni 1805 fikk Birthe endelig sitt ekteskap oppløst. Dermed var
hun fri. Det kunne nok hende at kvinnene siden snakket stygt om
henne, og at enkelte menn kom med uforskammete bemerkninger.
Hun hadde fått det som hun ville. Nederlaget var fullt og helt for
Mikkel smed. Han tok konsekvensen av det og forlot både sin
hjemby og sine barn innen sommeren var over.