Moss bys historie - Moss Historielag

360 Viktoriatiden: Idyll eller bakevje?
Dyr i Moss
I «folketellingen» av 1865 ble
det inne i byen registrert 96
hester, 122 kyr, 133 svin og 91
sauer, ett dyr pr. annen husstand.
Men dyrene var ulikt
fordelt. Både hester og kyr fantes
bare hos de rike. Unntak
var et par vognmenn som hadde
mange hester.
I landsognet utenom Jernverket
var det 11 7 hester, 444 kyr,
41 svin og 169 sauer, i alt 771
større dyr fordelt på 762 personer.
Dette var godt over fem
dyr pr. husstand.
På Jernverket var det 6 hester,
alle på Konvensjonsgården,
foruten 19 kyr, 2 sauer og 3
griser, fordelt på 188 personer.
Dette var et høyere antall dyr
pr. husstand enn i byen.
Griser, bygg og poteter
Krøtterholdet i Moss landsogn lå omtrent på landsgjennomsnittet,
melkeproduksjonen lå høyere, på grunn av de nye metoder som var
tatt i bruk. Hesteholdet i Moss landdistrikt og andre deler av
Smålenene ble derimot kritisert i forrige århundre. På de større
bondegårdene hadde man gjennomsnittlig bare mellom to og fire
hester, men det var mer enn landsgjennomsnittet.
Det var ikke Gerners hester eller andre hester på proprietærgårdene
som ble kritisert. Bøndenes hester ble ansett som uproduktive.
Bøndene trengte dem til kjøring av kull og tømmer, til skysstjeneste
og pløying. Likevel mente mange at hesteholdet falt bøndene for
dyrt. For hestene fortærte mye høy, men ga lite til gjengjeld.
Om det var normalt mange — produktive — kyr og unormalt
mange — uproduktive — hester, fantes det relativt lite sauer i
distriktet, langt mindre enn landsgjennomsnittet. Sauer fantes det
primært nord på Jeløy og i Vassbygda. Tolv sauer på Vanem og ti
på Dillingøy var ikke spesielt mye. Sauer var det også noen av inne
i byen, stort sett eid av folk som bodde i utkanten av byen,
fortrinnsvis oppe ved Bjerget. Bare nede på Værlen fantes det ikke
dyr, der hadde man åpenbart ikke engang råd til gris.
Vi vet at det tidligere i århundret, i 1820-årene, ble klaget fra
kirkevergen over at folk ikke holdt sine høns og gjess borte fra
parken ved kirken. I 1865 kjenner vi ikke til hvor mange høns og
gjess kvinnfolkene stelte, verken i byen eller på landet. Grunnen til
at de ikke ble listet opp, var at de så allikevel ikke spilte noen
sentral økonomisk rolle. Ingen var begynt å selge egg i særlig stor
målestokk.
Når grisene var oppgitt i tellingen, skyldtes det ganske enkelt at
de veide mer og syntes bedre. Økonomisk sett spilte også grisene en
underordnet rolle. Både i by og på land holdt man griser bare til
husbruk. Gjennomsnittlig var det ikke mer enn én gris på hver av
de større bondegårdene. Også inne i byen var grisene nokså jevnt
fordelt mellom samfunnsklassene. Både håndverker familier og en
og annen arbeiderfamilie kunne holde seg med gris.Husholdningsavfall
hadde jo alle. Derfor gjaldt det bare å skaffe plass til en gris i
bakgården.
Kornproduksjonen på gårdene rundt Moss ser i 1865 ut til å ha
befunnet seg på samme nivå som saue- og svineholdet. Det var en
viss korndyrking, men den lå under landsgjennomsnittet og synes
primært å ha vært innrettet mot eget bruk. I 1865 var kornavlen i
tilbakegang. Også det skyldtes endringer i forbruksmønsteret i
byene. Kornet som ble dyrket rundt Moss, var ganske enkelt ikke
bra nok for en voksende bybefolkning som ble mer og mer kresen.
Litt rug og hvete ble det sådd på ganske mange av gårdene, men
sjelden mer enn en tønne, oftest mindre. Det ble det ikke store
avlingen og heller ikke mye penger av.
Bare på Torderød, Refsnes med Tronvik og Orkerød ble det