Moss bys historie - Moss Historielag

More documents

Recommendations

Info

235 Napoleonstiden: Gyllen rikdom, svart nød Nordre Jeløy: Utsnitt av det kartet klokker Horn laget av Moss og Rygge i 1797. Vi ser at det ikke bodde folk på Bevøy. Den nordligste bebyggelse i hele sognet var nettopp plassene Kongshavn og Hesteløkka. !! / / r ' t S ff s . « (- h/c(øcn-*é;'--f gt) ^ •A" Da Berthe, Halvor og søstrene deres vokste opp, hadde Renneflot vært en selveiergård. Så hadde ulykkene begynt å ramme dem. Først døde deres far, Anders Larsen. Han var «falden til døde ... i Storm ud af sin Baad». Det tvang barna til å gi avkall på gården. Den 12. juli 1791 gjorde de det. Det angret de sikkert bitterlig siden. En søster var da gift og flyttet til Nøkkeland, en annen var gift på Kure i Rygge. De tre yngre søsknene ble imidlertid boende på «farsgården» med sine familier. Forskjellen var den at de nå ikke lenger var å regne som bønder. De gikk i stedet under betegnelsen «husmenn». Det var en skjebne som hadde blitt mange barn av fattige bønder til del i løpet av de siste tiårene av 1700-tallet. Åpenbart var det nå Hans, bonden på Nes, som eide noen gårdparter eller muligens all jord som ble dyrket på Renneflot, Kongshavn og Hesteløkka. Berthe og søsknene hennes hadde dermed en viss arbeidsplikt på Nes. Og de var sikkert alle usikre på hvor lenge de fikk bli og fortsette å dyrke sin jord. Til daglig kan det likevel se ut til at de levde nesten slik som den gang broren var i live. Det var imidlertid bare en overgang, skulle det vise seg. Berthe, Halvor og de andre husmannsfamiliene på Nordre Jeløy dyrket høy til for for ku og sau. Men de hadde ikke nok korn til eget forbruk. Samtidig skjøtte de på økonomien gjennom å fiske og med sesongarbeid på nabogårdene. På nordvestsiden av Jeløy fantes det også enkelte husmenn uten jord, men de var samtidig skippere eller skomakere og tjente penger på det. Dermed fikk de midler til a kjøpe det man aldri fikk nok av — korn. Husmannsvesenet hadde vært i utvikling på hele 1700-tallet. Det var likevel først mot slutten av århundret at dette systemet, forstått som en ny måte å organisere forholdet mellom eiere og ikke-eiere i jordbruket på, begynte å ekspandere rundt Moss. I løpet av noen tiår ble det flere og flere husmenn. Det reflekterte både at det hadde vært befolkningsvekst, og at politikerne i amtet bevisst hadde stimulert husmannsvesenet. I denne perioden passerte husmennene bøndene i antall i strøket rundt Moss. I 1801 var det mer enn halvannen gang så mange husmannsfamilier som bondefamilier i landsognet. I folketellingen av 1801 er det 25 bondehusholdninger, mens det nevnes 24 husmannsplasser med jord og 19 plasser «uten jord». Nær Værlesanden, på jord som egentlig tilhørte Helgerød, bodde det i 1801 en rekke menn kalt «husmenn uten jord». De var dagarbeidere, og arbeidet både inne i byen og på gårdene omkring, etter som sesongene vekslet. Husmannsvesenet var altså i full blomst i året 1801. Noe stabilt system utviklet det seg aldri til å bli. Det var i forandring og artet seg ofte svært ulikt. To menn som begge ble kalt husmenn, kunne ha en nokså forskjellig arbeidssituasjon. Dessuten kunne en jordlapp være husmannsplass i en periode, selveiergård i den neste, eller også kunne jorden bli innlemmet i bondens egen jord. For om en plass ble ryddet nær bondens egen innmark og ble drevet med
236 Napoleonstiden: Gyllen rikdom, svart nød Sorenskrivergården: I 1831 kjøpte sorenskriver Ulrik Barth Krosser gård på Jeløy av den forrige sorenskriverens enke, fru Olava Sommerfeldt. Barth utvidet og bygget om huset og anla en flott hage. Så døpte han huset om til «Bellevue». Norges første kvinnelige landskapsrnaler, Mathilde Smith, malte et bilde fra Moss ved midten av 1800tallet. Dette er et utsnitt fra et kjent stikk som hie laget etter maleriet hennes. godt resultat, kunne det være nokså fristende for bonden å begynne å dyrke den selv. Det samlede antall husmannsfamilier i 1801, 43, omfattet folk med svært ulik arbeidssituasjon, folk med mye pliktarbeid, som fortrinnsvis arbeidet på jordeiernes gård, slik som mange av husmennene på Kambo og søndre Jeløy, dessuten folk som Berthe og hennes søsken, som nesten var å regne som eiendomsløse jordbrukere. Og husmennene uten jord trengte ikke å ha tilknytning til jordbruket i det hele tatt. Det gikk imidlertid ikke mange årene før både Renneflot og de to plassene ble solgt enda en gang. Margrethe Alby kjøpte nemlig jord nord på Jeløy til seg og sine barn da de flyttet fra slektsgården. Berthe, Halvor og familiene deres måtte da fortrekke. Oppkjøpet førte til at brukene ble selveiergårder. Det gjorde imidlertid ikke situasjonen lettere for Berthe og Halvor. Kirsti husmannskone får en arv På Kambo gård var ikke husmennene ekstrahjelp i onnene, slik som på nordre Jeløy. På Kambo ble all jord dyrket utelukkende av husmenn. Der var dessuten husmannsvesenet en gammel, vel innarbeidet institusjon. Det var ikke så lenge siden familien Akeleies tid på gården, da jordeieren nærmest hadde eid sine husmenn også. Kambo tilhørte nå Bernt Anker og Moss jernverk. Gården ble drevet under tilsyn av Niels Semb, bror til mannen som forvaltet Jernverket for Anker. Det virker imidlertid ikke som om Niels Semb engasjerte seg sterkt i driften av Kambo. I 1801 var det bare fire familier som bodde der, enda jorden kunne fø langt flere. Disse husmannsfamiliene utførte alt arbeidet på gården.
Page 1 and 2:
Nils Johan Ringdal Moss bys histori
Page 3 and 4:
Pot •• 'Jr :rszXzx • x Y/iail
Page 5 and 6:
Utgitt i 1989 av Moss Kommune Layou
Page 7 and 8:
Tre byvandringer Kjære leser, Du e
Page 9 and 10:
En korrupt embedsmann 71 Kjøpmann
Page 11 and 12:
Kvinnebetroelser 222 Romaner og fø
Page 13 and 14:
En svenske på Ungerholt 365 Maler
Page 15 and 16:
16 Barokk og pietisme Møte på Kon
Page 17 and 18:
18 Barokk og pietisme bøndene til
Page 19 and 20:
20 Barokk og pietisme FalkenstenØ
Page 21 and 22:
22 Barokk og pietisme Rommål, her
Page 24 and 25:
25 Barokk og pietisme Vassbygda: De
Page 26 and 27:
27 Barokk og pietisme Bondestue: Ha
Page 28 and 29:
29 Barokk og pietisme Ove) fossen:
Page 30 and 31:
31 Barokk og pietisme Utenlandske r
Page 32 and 33:
33 Barokk og pietisme Ingen av de t
Page 34 and 35:
35 Barokk og pietisme Folketall i M
Page 36 and 37:
37 Barokk og pietisme Når bøndene
Page 38 and 39:
39 Barokk og pietisme med en norsk
Page 40 and 41:
43 Barokk og pietisme Staving, navn
Page 42 and 43:
45 Barokk og pietisme Dårlig veika
Page 44 and 45:
47 Barokk og pietisme Kanon fra ver
Page 46 and 47:
49 Barokk og pietisme Dansk kornsku
Page 48 and 49:
51 Barokk og pietisme På samme tid
Page 50 and 51:
53 Barokk og pietisme Forvalteren:
Page 52 and 53:
55 Gårder under Jernverket tidlig
Page 54 and 55:
57 Barokk og pietisme Verksklokken:
Page 56 and 57:
59 Barokk og pietisme Erich Ancher
Page 58 and 59:
61 Lauritz Hvidts hus sett fra bak
Page 60 and 61:
63 Barokk og pietisme Moss: Norges
Page 62 and 63:
65 Sorenskrivere på 1700-tallet: H
Page 64 and 65:
67 Barokk og pietisme All juridisk
Page 66 and 67:
69 «Kattepine», et hus i Storgode
Page 68 and 69:
71 Byfogder på 1700-tallet: Christ
Page 70 and 71:
73 Barokk og pietisme sette seg i r
Page 72 and 73:
75 Barokk og pietisme «Konsumpsjon
Page 74 and 75:
7 7 Barokk og pietisme som hadde vi
Page 76 and 77:
79 . Sølvdåse til snus fra rundt
Page 78 and 79:
Selvstendighet. Med dette dokumente
Page 80 and 81:
81 Barokk og pietisme Møbelkunst i
Page 82 and 83:
33 Barokk og pietisme I sin betenkn
Page 84 and 85:
85 Presten og biskopen: Christian G
Page 86 and 87:
87 Sogneprester og kapellaner på 1
Page 88 and 89:
89 Prostier på 1700 og tidlig 1800
Page 90 and 91:
91 Barn i lek: Utsnitt av Mathias B
Page 92 and 93:
93 Barokk og pietisme Viktige år f
Page 94 and 95:
95 Barokk og pietisme Kongefamilien
Page 96 and 97:
Det første bysegl: I den forste ti
Page 98 and 99:
97 Barokk og pietisme igjen da de f
Page 100 and 101:
99 Barokk og pietisme Veldresset gu
Page 102 and 103:
\ 01 Barokk og pietisme regne med a
Page 104 and 105:
\ 03 Barokk og pietisme Jernverkets
Page 106 and 107:
105 Barokk og pietisme Arbeidstegni
Page 108 and 109:
107 Små damer: Her er tre av Andre
Page 110 and 111:
109 Barokk og pietisme Just Gude (1
Page 112 and 113:
Ill Kjapmannssønn: David Chrystie
Page 114 and 115:
113 Barokk og pietisme vi tidlig p
Page 116 and 117:
\ 15 Barokk og pietisme han og hans
Page 118 and 119:
\ \ 7 Barokk og pietisme Byfogden,
Page 120 and 121:
119 Offiserer: Henrik Jørgen Huitf
Page 122 and 123:
121 Len før 1660. Fogderier på 17
Page 124 and 125:
123 Barokk og pietisme Det ble mang
Page 126 and 127:
125 Barokk og pietisme Torderød an
Page 128 and 129:
127 Barokk og pietisme Herregårds/
Page 130 and 131:
129 Barokk og pietisme Husmannsplas
Page 132 and 133:
131 Barokk og pietisme Det var vans
Page 134 and 135:
133 Napoleonstiden: Gyllen rikdom,
Page 136 and 137:
135 Dødsannonse: Rundt år 1800 va
Page 138 and 139:
Page 140 and 141:
Page 142 and 143:
Page 144 and 145:
Page 146 and 147:
Page 148 and 149:
Page 150 and 151:
Page 152 and 153:
Page 154 and 155:
Page 156 and 157:
Page 158 and 159:
Page 160 and 161:
Page 162 and 163:
Page 164 and 165:
Page 166 and 167:
Page 168 and 169:
Page 170 and 171:
169 Selvforsørgede kvinner i Lære
Page 172 and 173:
Page 174 and 175:
Page 176 and 177:
Page 178 and 179:
Page 180 and 181:
Page 182 and 183:
Page 184 and 185:
1Q3 Napoleonstiden: Gyllen rikdom,
Page 186 and 187: 185 Napoleonstiden: Gyllen rikdom,
Page 190 and 191: 189 Empireskje: Skjeer med denne fo
Page 192 and 193: |91 Napoleonstiden: Gyllen rikdom,
Page 194 and 195: 193 En mossekvinne: Karen Resell p
Page 216 and 217: 215 Borgerkapteiner 1800-tallet: Pe
Page 224 and 225: 223 Den unge hustru: Sophie Chrysti
Page 228 and 229: 227 Mor med barn — far med bok: S
Page 230 and 231: 229 Gernerlunden: Henrik Gerner og
Page 232 and 233: 231 Jordeiendomsforhold 1802. i-iE,
Page 234 and 235: 233 Andejakt på Jeløy: Dette utsn
Page 242 and 243: Kråker eller duer? Byens andre seg
Page 260 and 261: Eidsvoll 1814: Gregers Winther Wulf
Page 264 and 265: 259 Barnebegravelse: Spedbarndødel
Page 266 and 267: Kapittel III Viktoriatiden: Idyll e
Page 268 and 269: 263 Viktoriatiden: Idyll eller bake
Page 270 and 271: 265 Kaptein Strøms kart ble opprin
Page 286 and 287:
281 Selvforsørgede kvinner i 1865
Page 288 and 289:
283 Viktoriatiden: Idyll eller bake
Page 290 and 291:
285 En pott brennevin 1 pott = 1,96
Page 292 and 293:
287 Brenningens kulminasjon Tall fr
Page 294 and 295:
Page 296 and 297:
291 Bedre øl erstatter brennevinet
Page 298 and 299:
293 Krimkrigen: Malakoff ved Mellø
Page 300 and 301:
295 Byfogd og embedsmann: David Vog
Page 302 and 303:
Page 304 and 305:
Page 306 and 307:
Page 308 and 309:
QQ3 Viktoriatiden: Idyll eller bake
Page 310 and 311:
Page 312 and 313:
307 Vansjø med fløtningsdistrikte
Page 314 and 315:
Page 316 and 317:
Page 318 and 319:
Page 320 and 321:
Page 322 and 323:
Page 324 and 325:
Page 326 and 327:
321 Skoleforhold midt på 1800talle
Page 328 and 329:
Page 330 and 331:
Page 332 and 333:
Page 334 and 335:
Page 336 and 337:
Page 338 and 339:
Page 340 and 341:
335 Hus i senempirestil: Dette halv
Page 342 and 343:
Page 344 and 345:
Page 346 and 347:
Page 348 and 349:
Page 350 and 351:
Page 352 and 353:
Page 354 and 355:
Page 356 and 357:
Page 358 and 359:
Page 360 and 361:
Page 362 and 363:
357 Jordeiendomsforhold 1865. Vikto
Page 364 and 365:
Page 366 and 367:
Page 368 and 369:
Page 370 and 371:
Page 372 and 373:
367 Borgerbrev: Sadelmaker Riiser f
Page 374 and 375:
Page 376 and 377:
Page 378 and 379:
373 Oppvigleren: Kanskje hadde Marc
Page 380 and 381:
Page 382 and 383:
Page 384 and 385:
379 Dampskipet «Moss» ble anskaff
Page 386 and 387:
Page 388 and 389:
383 Tollboden: Med kanal fulgte nø
Page 390 and 391:
Page 392 and 393:
387 Moss sett fra Jeløy umiddelbar
Page 394 and 395:
Page 396 and 397:
391 Dronningens sommerresidens: Den
Page 398 and 399:
Page 400 and 401:
Page 402 and 403:
398 Litteratur, kilder og noter Sam
Page 404 and 405:
400 Litteratur, kilder og noter nor
Page 406 and 407:
402 Litteratur, kilder og noter E.
Page 408 and 409:
404 Litteratur, kilder og noter Ops
Page 410 and 411:
406 Litteratur, kilder og noter by,
Page 412 and 413:
408 Stedsnavnregister Stedsnavnregi
Page 414 and 415:
410 Stedsnavnregister Værne kloste
Page 416 and 417:
Personregister Navn som er brukt i
Page 418 and 419:
414 Carlsen, Anders, jernverksarbei
Page 420 and 421:
416 Personregister 291, 302, 338, 3
Page 422 and 423:
418 Motzfeldt, Axel (Arenfeldt) von
Page 424 and 425:
420 Personregister Staalberg, Syver
Page 426 and 427:
7>e (-eanes- Mtt'-(
Page 428:
®é\ •\*3' w$ C\ SM LM. re /•*
show all

Moss bys historie - Moss Historielag

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?