Moss bys historie - Moss Historielag

308 Viktoriatiden: Idyll eller bakevje?
slutten av 1820-årene var den verste etterkrigskrisen i det selvstendige
Norge overstått, og det var igjen en viss oppgang å spore
for trelasthandelen. På landsbasis er det karakteristiske nå at «nye
menn» kom til. I 1833 begynner eksporten i nasjonal sammenheng
igjen å nærme seg de gylne år tidlig i århundret. Og Frankrike ble
igjen et viktig marked.
I Moss var den karakteristiske «nye mann» i trelasthandelen i
1830-årene Peter Christian Peterson. Han var Momme Petersons
sønn og kan kanskje sammenlignes med Jacob Meyer i Christiania.
P. C. Peterson kom inn i trelastbransjen gjennom en allianse med
et medlem av en av de «gamle» trelastfamiliene. David Chrystie
den yngre hadde da i flere år drevet i trelast. Så lenge hans onkel
var i vigør, hadde de samarbeidet, siden hadde han arbeidet mest
alene.
Kompaniskapet mellom David Chrystie den yngre og P. C.
Peterson ble på mange måter et slags skillemerke i nyere trelasthistorie
i Moss. Chrystie hadde nok først og fremst sitt navn og sine
forbindelser å bidra med, P. C. Peterson hadde dyktighet og
pågangsmot. Og samtidig overtok han dessuten en del av sagene
fra enken etter en annen trelastkjøpmann, Christian Bergh.
Byfogd Vogt har i sin beretning om Moss gitt nøyaktig oversikt
over den totale trelasteksport mellom 1816 og 1852. Særlig ble det
eksportert mye i 1820-årene og tidlig i 1840-årene, mens det ble
eksportert mindre i 1830-årene og sent i 1840-årene.
En fremstilling av trelasteksportens volum kan imidlertid vanskelig
gi inntrykk av den krise som firmaet M. Peterson & Søn
gjennomlevde nettopp rundt 1840. For man kunne godt selge
ekstra mye trelast i år prisene lå lavt, eller hvis man hadde ekstra
behov for likvide midler. To år før denne krisen trakk David
Chrystie den yngre seg ut av forretningslivet for godt. Nå ønsket
han utelukkende å nyte sitt otium på Torderød. Familien spilte
fortsatt en sosial rolle i Moss, men Chrystiene var nå ute av Moss
bys trelasthistorie. Det så imidlertid ut til å være et heldig
tidspunkt David Chrystie hadde valgt.
P. C. Peterson var imidlertid ennå ung og sprek og var mer
pågående i forretningslivet enn noensinne. Han måtte na klare seg
uten Chrystie, men knyttet i stedet nye forbindelser i Christiania.
Sammen med Westye Egeberg og Thomas Heftye kjøpte han na
Sanne herregård og Solli bruk i Tune og fikk dermed befestet sine
skoginteresser også utenfor mossevassdraget.
Så satte prisnedgangen inn, og for dem som hadde satt seg i ny
gjeld, ble situasjonen særlig prekær. P. C. Peterson hadde vansker
med sine kreditorer. Og i 1840 raste det ene Christiania-firmaet
etter det andre over ende. Men Peterson holdt seg på bena. I 1842
lettet det igjen, i 1842 ble nemlig England igjen mer frihandelsorientert
og senket tollsatsene.
Denne nye oppgangsfasen fikk imidlertid ikke P. C. Peterson
selv oppleve mye av. Han døde i 1843, og hans enke, Hedevig