Moss bys historie - Moss Historielag

225 Napoleonstiden: Gyllen rikdom, svart nød
Bruderov i Moss
Sophie Chrystie forteller i sitt lange og åpenhjertige brev til
København at det var en av hennes manns mange slektninger hun
følte et sterkere åndelig slektskap med enn alle andre unge fra
egnen. Hos henne støtte hun nemlig både på dypere følelse og
større innlevelsesevne.
Det er all grunn til å tro at hun siktet til prestedatteren Debora
Arctander, som selv har skrevet svært varmt om sine første møter
med Sophie Chrystie. På sine eldre dager flyttet Debora sågar inn
på Refsnes og tilbrakte de syv siste år av sitt liv sammen med
ekteparet Chrystie.
Det var både personlig sympati og interesse som knyttet de to
kvinnene sammen. Nysgjerrighet og beundring var kanskje også en
del av forholdet. For Deboras mor var en sterk og frisinnet kvinne
som hadde vært involvert i en annen av distriktets store og
romantiske kjærlighetshistorier. Det hun hadde vært med på, ga
nok stoff til mange lange samtaler de to beleste og følsomme
kvinnene imellom.
Det var ikke med Deboras mor historien begynte. Det var en
kjøpmannsdatter fra Moss, Johanne Thrane, som en gang i 1782
var i selskap i Hobøl og forelsket seg håpløst i lensmannen! Det
partiet var ikke etter hennes fars hjerte. Han ønsket sin datter gift
innen sin stand, med kjøpmann Smith fra Moss, sønn av en
tidligere klokker på stedet og nevø av den rike kjøpmann Lauritz
Fuglesang. Han var et godt parti!
Men Johanne Thrane ville gå sine egne veier. I hemmelighet
begynte hun å brevveksle med lensmannen. En fortrolig venninne
av jomfru Thrane, som også trodde på ekte kjærlighet, overbrakte
brev frem og tilbake mellom de to elskende, slik man gjorde det i
romanene.
Så gikk det som det måtte gå. Under et maskeball på Moss, hvor
jomfru Thrane for øvrig hadde latt seg ledsage av kjøpmann Smith,
rømte hun. I utkanten av byen ventet lensmannen med hest, men
uten vogn. Klokken ett om natten kom de til prestegården i Hobøl.
Sognepresten der var lensmannens gode venn. Og de to elskende
trodde ganske enkelt at sognepresten ville vie dem. Til å begynne
med avslo han imidlertid klokelig.
Det var på dette tidspunkt at Deboras mor, David Chrysties
eldre kusine, kom inn i historien. Prestens kone! Hun var nemlig
fra Moss og jevngammel med Johanne Thrane. Anna Elisabeth
Arctander Preus, som hun het, var den gang 21 år gammel, leste
romaner og skrev poesi. Selvfølgelig hadde hun stor sans for denne
ekte kjærlighetshistorien og bønnfalt sin mann om å vie dem.
Regler om lysning og ventetid kunne man bare heve seg over,
mente hun. For hun var overbevist om at både kirkelige og
verdslige myndigheter ville anerkjenne forelskelsens jus. Dermed
ga presten etter og viet de to.