Moss bys historie - Moss Historielag

377 Viktoriatiden: Idyll eller bakevje?
Skonnerten «Frode» tilhørte brødrene
Johan og Jørgen Vogt og var en
av de første de fikk bygget. «Frode»
var liten, men seilte både på Østersjøen
og Latin-Amerika. Skuta var
en skarp seiler, noe dette bildet gir et
levende inntrykk av.
hele året. 56 matroser og 87 sjømenn hadde hjemmeadresse i Moss,
de fleste av dem var gutter og unge menn tidlig i tyveårene.
De aller fleste av disse sjø«guttene» var født i Moss. De hadde
sikkert hatt sin gang nede på havna i oppvekstårene og drømt om
utferd og eventyr på de syv hav. En og annen matros kom fra
distriktene rundt byen også. De bodde gjerne innlosjert hos enker
om vinteren.
Knappe tredve av sjømennene var gift, mossesjømenn flest
bodde dermed hjemme hos sine mødre eller foreldre i de periodene
de var hjemme. Det gjaldt urmaker Cruses to sønner og den
radikale snekker Ellefsens sønn, som hadde fått det merkelige
navnet Bauer Calmeyer Engelhardt. Privatlærer Poulsens sønn var
også gått til sjøs, og han hadde også et spesielt navn: David Vogt
Poulsen. Han var oppkalt etter selveste byfogden.
Hvorfor var gjennomsnittsalderen blant sjøfolkene så lav? Var
det kvinnfolkene som siden trakk guttene inn på landjorden og fikk
dem til å søke seg annet arbeid? Det er åpenbart at sjøen som
arbeidsplass ikke varte livet gjennom. Sjølivet var snarere noe som
tilhørte en fase i livet for guttene fra Moss.
Som alderen, familie og forpliktelser begynte å gjøre seg gjeldende,
søkte de seg tilbake til landjorden igjen. Siden så mange hadde
vært til sjøs, må mannfolkene sikkert ha snakket mye om verden
ute når de satt samlet om kveldene. For med havna og skipsfarten
hadde Moss fått et vindu mot verden, og svært mange hadde glede
av å titte litt gjennom det.