23.07.2013 Views

Moss bys historie - Moss Historielag

Moss bys historie - Moss Historielag

Moss bys historie - Moss Historielag

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

217 Napoleonstiden: Gyllen rikdom, svart nød<br />

Ved Ankers «hoff»: Emerentze<br />

Munch (1786-1868) var blant<br />

de mange muntre ungdommer fra<br />

Christiania som rundt år 1800<br />

pleide å komme til <strong>Moss</strong> for å danse<br />

en måned i august. Maleriet er<br />

meget karakteristisk for tiden. Den<br />

unge Emerentze ser ut som om hun<br />

har kommet direkte fra antikkens<br />

dager. Det var akkurat slik kunstneren<br />

ville avbilde henne.<br />

Maleren Jacob Munch har for<br />

øvrig også laget minst ett landskapsmaleri<br />

fra egnen, «En uthavn<br />

ved <strong>Moss</strong>», fra 1828, som nå henger<br />

på Bygdøy kongsgård.<br />

<strong>Moss</strong> skilte seg ut i forhold til andre norske kystbyer, mente han at<br />

hovedveien gjennom <strong>Moss</strong> måtte være en like viktig forklaring.<br />

Han burde også ha trukket frem Bernt Ankers betydning. For<br />

Anker hadde nok mer enn noen annen enkeltperson bidratt til å<br />

utvikle en kultivert, forfinet atmosfære i <strong>Moss</strong> i denne perioden.<br />

Det var som om Anker holdt «et lille Hof», skrev den unge<br />

Emerentze Munch etter ett blant flere besøk. Conradine Dunker<br />

har i sine memoarer også drøftet livet på <strong>Moss</strong> jernverk og gir<br />

samme karakteristikk. Fra 1790 og til sin død i 1805 tilbrakte<br />

Anker minst en måned i <strong>Moss</strong> hver høst. Da ble det liv og røre<br />

blant de kondisjonerte.<br />

En av de første sesonger Bernt Anker oppholdt seg på Jernverket<br />

med sitt «hoff», resulterte selskapeligheten imidlertid i internasjonale<br />

forviklinger. Dette var høsten 1791, og Anker hadde bedt<br />

en rekke av spissene innen Christianias patrisiat og embedsstand<br />

ned til seg for en lengre periode. Blant gjestene var en svensk<br />

minister, Martineau, greve og stiftamtmann i Akershus, Fredrik<br />

Moltke, general Haxthausen og Maren Juel.<br />

Dessuten hadde Anker tatt med seg «en mengde unge mennesker»<br />

for å danse. Og med den medbrakte Christiania-ungdom som<br />

påskudd inviterte man så flere ganger en del dannede unge<br />

mossinger, inkludert offiserene i Jegerkorpset, som da var stasjonert<br />

i <strong>Moss</strong>.<br />

Den svenske minister var imidlertid meget interessert i å vite<br />

hva de unge offiserer egentlig gjorde i <strong>Moss</strong>. Og da hadde noen av<br />

dem spøkefullt, men gjentatte ganger, fremholdt at de forberedte et<br />

angrep — på Sverige.<br />

Høstsesongen på Jernverket fikk dette året et etterspill av<br />

forviklinger mellom København og Stockholm på høyt nivå. For<br />

minister Martineau hadde trodd hvert ord de unge offiserene<br />

hadde innbilt ham. Og grev Moltke fikk et svare strev med å<br />

overbevise rette vedkommende i København om sin versjon av det<br />

inntrufne: Det dreide seg jo utelukkende om ungdom og løyer.<br />

Theater, Viin og vakker Ungdom<br />

Hovedbygningen på <strong>Moss</strong> jernverk, en stor murbygning i italiensk<br />

rokokkostil, var blitt fullført den gang Bernt Ankers bror Jess<br />

residerte permanent i <strong>Moss</strong>. Arkitektens navn er ikke kjent. Egnens<br />

mest kjente byggmester fra den tiden, Georg Dyhring, har av og til<br />

vært satt i forbindelse med bygget, men han var i alle fall død da<br />

arbeidet ble igangsatt.<br />

Taket var dekket med mørkerøde glaserte taksten. Innendørs<br />

var det store veggmalerier av norske fosser, slepne glasslysekroner<br />

prydet takene. De vakre ovnene var verkets egne. Her var det<br />

ballsal, biljardrom, spisesal og mindre festsuiter. Forholdene lå på<br />

alle måter til rette for fester i den form Christiania-patrisiatet

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!