Moss bys historie - Moss Historielag

217 Napoleonstiden: Gyllen rikdom, svart nød
Ved Ankers «hoff»: Emerentze
Munch (1786-1868) var blant
de mange muntre ungdommer fra
Christiania som rundt år 1800
pleide å komme til Moss for å danse
en måned i august. Maleriet er
meget karakteristisk for tiden. Den
unge Emerentze ser ut som om hun
har kommet direkte fra antikkens
dager. Det var akkurat slik kunstneren
ville avbilde henne.
Maleren Jacob Munch har for
øvrig også laget minst ett landskapsmaleri
fra egnen, «En uthavn
ved Moss», fra 1828, som nå henger
på Bygdøy kongsgård.
Moss skilte seg ut i forhold til andre norske kystbyer, mente han at
hovedveien gjennom Moss måtte være en like viktig forklaring.
Han burde også ha trukket frem Bernt Ankers betydning. For
Anker hadde nok mer enn noen annen enkeltperson bidratt til å
utvikle en kultivert, forfinet atmosfære i Moss i denne perioden.
Det var som om Anker holdt «et lille Hof», skrev den unge
Emerentze Munch etter ett blant flere besøk. Conradine Dunker
har i sine memoarer også drøftet livet på Moss jernverk og gir
samme karakteristikk. Fra 1790 og til sin død i 1805 tilbrakte
Anker minst en måned i Moss hver høst. Da ble det liv og røre
blant de kondisjonerte.
En av de første sesonger Bernt Anker oppholdt seg på Jernverket
med sitt «hoff», resulterte selskapeligheten imidlertid i internasjonale
forviklinger. Dette var høsten 1791, og Anker hadde bedt
en rekke av spissene innen Christianias patrisiat og embedsstand
ned til seg for en lengre periode. Blant gjestene var en svensk
minister, Martineau, greve og stiftamtmann i Akershus, Fredrik
Moltke, general Haxthausen og Maren Juel.
Dessuten hadde Anker tatt med seg «en mengde unge mennesker»
for å danse. Og med den medbrakte Christiania-ungdom som
påskudd inviterte man så flere ganger en del dannede unge
mossinger, inkludert offiserene i Jegerkorpset, som da var stasjonert
i Moss.
Den svenske minister var imidlertid meget interessert i å vite
hva de unge offiserer egentlig gjorde i Moss. Og da hadde noen av
dem spøkefullt, men gjentatte ganger, fremholdt at de forberedte et
angrep — på Sverige.
Høstsesongen på Jernverket fikk dette året et etterspill av
forviklinger mellom København og Stockholm på høyt nivå. For
minister Martineau hadde trodd hvert ord de unge offiserene
hadde innbilt ham. Og grev Moltke fikk et svare strev med å
overbevise rette vedkommende i København om sin versjon av det
inntrufne: Det dreide seg jo utelukkende om ungdom og løyer.
Theater, Viin og vakker Ungdom
Hovedbygningen på Moss jernverk, en stor murbygning i italiensk
rokokkostil, var blitt fullført den gang Bernt Ankers bror Jess
residerte permanent i Moss. Arkitektens navn er ikke kjent. Egnens
mest kjente byggmester fra den tiden, Georg Dyhring, har av og til
vært satt i forbindelse med bygget, men han var i alle fall død da
arbeidet ble igangsatt.
Taket var dekket med mørkerøde glaserte taksten. Innendørs
var det store veggmalerier av norske fosser, slepne glasslysekroner
prydet takene. De vakre ovnene var verkets egne. Her var det
ballsal, biljardrom, spisesal og mindre festsuiter. Forholdene lå på
alle måter til rette for fester i den form Christiania-patrisiatet