Moss bys historie - Moss Historielag

More documents

Recommendations

Info

157 Napoleonstiden: Gyllen rikdom, svart nød Hva er en læst? En læst utgjorde normalt 120 standardbord av størrelsen 11 fot x 9 x 1 'A tommer, eller om lag 3 kubikkmeter. I samtiden ble læst også brukt som tonnasjemål for skuter. Silkesag: En silkesag er en oppgangssag med flere tynne sagblader i en ramme. Dermed kunne etl tømmerstokk sages til en serie med bor i én omgang. Moss jernverk ble et stykke utpå 1800-tallet kjent for sin produksjon av tynne blader til silkesager. Men de første utenlandske silkesagene må ha blitt innført til Moss en gang i slutten av 1790årene. ytterligere høykonjunktur, som stort sett varte helt til Norge- Danmark ble trukket inn i de europeiske krigene i 1807. I året 1801 befant Norge, Moss, kjøpmennene Bergh og Herfordt og brødrene Chrystie seg midt i en handelsmessig gullalder. Også oppgangstider kan være vanskelige å følge med i. Ekspansjonen i 1780-årene hadde faktisk ført til en viss utsiling i mossekjøpmennenes rekker. Det ble etablert en elite. Og mellomsjiktet forsvant nesten totalt. Det ble for alvor klart da kjøpmann Herfordt meldte sin ankomst i tetsjiktet. Siden etablerte Christian Bergh seg nærmest i samme klasse i midten av 1780-årene. Det overrasket alle i Moss da Peder Herfordt i 1785, nokså plutselig, hadde stått frem som byens ledende trelasthandler og skipet ut 2642 læster, mot David Chrystie den eldres 2016 læster. Christian Bergh leverte dette året 920 læster. Hans Christian Hvidt, den siste ætling av byens eldste trelastfirma, hang den gang ennå så vidt med. Han eksporterte dette året 227 læster. Hvidt eksporterte mest til Nederland, Chrystie mest til England, mens både Herfordt og Bergh skipet til Danmark og Frankrike også. Inntil denne tid hadde byen hatt ti mindre eksportører, samt Peder Herfordt og David Chrystie den eldre. I 1785 var antallet redusert til tre. I løpet av 1790-årene forsvant alle småeksportørene. Etter 1800 forekom det bare leilighetsvis eksport fra andre enn brødrene Chrystie, Bergh, Herfordt og den mann som var nykommer i Moss, men ikke i nasjonal sammenheng: Bernt Anker. Det hadde bidratt til sentraliseringen innen bransjen at det i perioden foregikk en kvalitetsforbedring innen norsk trelast. Hundre år tidligere hadde Norge kunnet eksportere både godt og dårlig trevirke. Den korte veien over Nordsjøen hadde gitt byene på Østlandet en naturlig fordel. Derfor hadde man ikke trengt å bekymre seg om kvaliteten på trelasten. Det fantes skog inne i Østersjøen også. De baltiske havnene hadde den gang måttet satse på planker av bedre kvalitet, siden frakten ble så mye dyrere derfra. I mellomtiden var skipene blitt bedre og frakten billigere. For å konkurrere ble de norske eksportørene tvunget til å satse på trelast med bedre kvalitet, de også. Om man ville ha trelast av god kvalitet, måtte man sørge for å bruke godt tømmer, men også sørge for god saging. Den nye kvalitetsforbedringen hang derfor delvis sammen med innføringen av tynnere sagblad fra Nederland, og med engelske slipesteiner som passet godt til disse. Mot slutten av 1700-tallet ble samtidig plankene en stadig viktigere del av eksporten. De var skåret større og tykkere enn de bord man hadde eksportert tidligere i århundret. I statistikken den gang oppga man likevel fortsatt tylfter/læster uten hensyn til tykkelse/vekt og pris. Den reelle ekspansjon var derfor langt større enn statistikkene umiddelbart kan gi inntrykk av, ikke minst innen eksporten til England. Dit ble den beste og dyreste trelasten eksportert.
158 Napoleonstiden: Gyllen rikdom, svart nød Jernverket og Rosnes: Rosnes og Jernverket, på hver sin side av Mossesundet, har nesten alltid hatt samme eier. På Bernt Ankers tid bodde stort sett forvalter Semb ute på Rosnes. Men om Anker trengte å innkvartere folk på Rosnes, gjorde han det. Kammerherre Anker på offensiven Det sier noe viktig om trelasthandelens gode vilkår i Moss mot slutten av 1700-tallet at også Bernt Anker etter hvert begynte å få øynene opp for trelasteksport via Moss. Også Moss jernverk eide et sagbruk. I noen år hadde han overlatt hele sin skurkapasitet til Peder Herfordt og Poul Schioldborg. Fra 1790 av begynte han å skipe ut selv. Bernt Anker hadde mange økonomiske ben å stå på. Han eide skip og jernverk og drev stort i trelast både fra Fredrikstad og Christiania. Moss var bare en brikke i Ankers imperium. Samlet eide han 136 privilegerte sagbruk og skipet ut fra Christiania, Fredrikstad og Moss parallelt. Bernt Anker hadde neppe begynt trelasteksport fra Moss med mindre det var uomtvistelig lønnsomt. Eksporten fra Moss engasjerte han seg dessuten lite i personlig. Han overlot ansvaret til sin fullmektig Lars Semb. Anker skar og solgte likevel ikke så mye som hans sagbrukskapasitet skulle tilsi. Det var bare under høykonjunkturen mellom 1799 og 1807 at han utskipet mer trelast enn noen annen i Moss. Året 1804 var et motsatt eksempel, for hele Englandshandelen synes å ha sviktet dette året. Anker og Semb, som bare skipet til England, tapte da store penger, mens både Peder Herfordt og den
Page 1 and 2:
Nils Johan Ringdal Moss bys histori
Page 3 and 4:
Pot •• 'Jr :rszXzx • x Y/iail
Page 5 and 6:
Utgitt i 1989 av Moss Kommune Layou
Page 7 and 8:
Tre byvandringer Kjære leser, Du e
Page 9 and 10:
En korrupt embedsmann 71 Kjøpmann
Page 11 and 12:
Kvinnebetroelser 222 Romaner og fø
Page 13 and 14:
En svenske på Ungerholt 365 Maler
Page 15 and 16:
16 Barokk og pietisme Møte på Kon
Page 17 and 18:
18 Barokk og pietisme bøndene til
Page 19 and 20:
20 Barokk og pietisme FalkenstenØ
Page 21 and 22:
22 Barokk og pietisme Rommål, her
Page 24 and 25:
25 Barokk og pietisme Vassbygda: De
Page 26 and 27:
27 Barokk og pietisme Bondestue: Ha
Page 28 and 29:
29 Barokk og pietisme Ove) fossen:
Page 30 and 31:
31 Barokk og pietisme Utenlandske r
Page 32 and 33:
33 Barokk og pietisme Ingen av de t
Page 34 and 35:
35 Barokk og pietisme Folketall i M
Page 36 and 37:
37 Barokk og pietisme Når bøndene
Page 38 and 39:
39 Barokk og pietisme med en norsk
Page 40 and 41:
43 Barokk og pietisme Staving, navn
Page 42 and 43:
45 Barokk og pietisme Dårlig veika
Page 44 and 45:
47 Barokk og pietisme Kanon fra ver
Page 46 and 47:
49 Barokk og pietisme Dansk kornsku
Page 48 and 49:
51 Barokk og pietisme På samme tid
Page 50 and 51:
53 Barokk og pietisme Forvalteren:
Page 52 and 53:
55 Gårder under Jernverket tidlig
Page 54 and 55:
57 Barokk og pietisme Verksklokken:
Page 56 and 57:
59 Barokk og pietisme Erich Ancher
Page 58 and 59:
61 Lauritz Hvidts hus sett fra bak
Page 60 and 61:
63 Barokk og pietisme Moss: Norges
Page 62 and 63:
65 Sorenskrivere på 1700-tallet: H
Page 64 and 65:
67 Barokk og pietisme All juridisk
Page 66 and 67:
69 «Kattepine», et hus i Storgode
Page 68 and 69:
71 Byfogder på 1700-tallet: Christ
Page 70 and 71:
73 Barokk og pietisme sette seg i r
Page 72 and 73:
75 Barokk og pietisme «Konsumpsjon
Page 74 and 75:
7 7 Barokk og pietisme som hadde vi
Page 76 and 77:
79 . Sølvdåse til snus fra rundt
Page 78 and 79:
Selvstendighet. Med dette dokumente
Page 80 and 81:
81 Barokk og pietisme Møbelkunst i
Page 82 and 83:
33 Barokk og pietisme I sin betenkn
Page 84 and 85:
85 Presten og biskopen: Christian G
Page 86 and 87:
87 Sogneprester og kapellaner på 1
Page 88 and 89:
89 Prostier på 1700 og tidlig 1800
Page 90 and 91:
91 Barn i lek: Utsnitt av Mathias B
Page 92 and 93:
93 Barokk og pietisme Viktige år f
Page 94 and 95:
95 Barokk og pietisme Kongefamilien
Page 96 and 97:
Det første bysegl: I den forste ti
Page 98 and 99:
97 Barokk og pietisme igjen da de f
Page 100 and 101:
99 Barokk og pietisme Veldresset gu
Page 102 and 103:
\ 01 Barokk og pietisme regne med a
Page 104 and 105:
\ 03 Barokk og pietisme Jernverkets
Page 106 and 107:
105 Barokk og pietisme Arbeidstegni
Page 108 and 109: 107 Små damer: Her er tre av Andre
Page 110 and 111: 109 Barokk og pietisme Just Gude (1
Page 112 and 113: Ill Kjapmannssønn: David Chrystie
Page 114 and 115: 113 Barokk og pietisme vi tidlig p
Page 116 and 117: \ 15 Barokk og pietisme han og hans
Page 118 and 119: \ \ 7 Barokk og pietisme Byfogden,
Page 120 and 121: 119 Offiserer: Henrik Jørgen Huitf
Page 122 and 123: 121 Len før 1660. Fogderier på 17
Page 124 and 125: 123 Barokk og pietisme Det ble mang
Page 126 and 127: 125 Barokk og pietisme Torderød an
Page 128 and 129: 127 Barokk og pietisme Herregårds/
Page 130 and 131: 129 Barokk og pietisme Husmannsplas
Page 132 and 133: 131 Barokk og pietisme Det var vans
Page 134 and 135: 133 Napoleonstiden: Gyllen rikdom,
Page 136 and 137: 135 Dødsannonse: Rundt år 1800 va
Page 170 and 171: 169 Selvforsørgede kvinner i Lære
Page 184 and 185: 1Q3 Napoleonstiden: Gyllen rikdom,
Page 190 and 191: 189 Empireskje: Skjeer med denne fo
Page 192 and 193: |91 Napoleonstiden: Gyllen rikdom,
Page 194 and 195: 193 En mossekvinne: Karen Resell p
Page 208 and 209:
207 Napoleonstiden: Gyllen rikdom,
Page 210 and 211:
Page 212 and 213:
Page 214 and 215:
Page 216 and 217:
215 Borgerkapteiner 1800-tallet: Pe
Page 218 and 219:
Page 220 and 221:
Page 222 and 223:
Page 224 and 225:
223 Den unge hustru: Sophie Chrysti
Page 226 and 227:
Page 228 and 229:
227 Mor med barn — far med bok: S
Page 230 and 231:
229 Gernerlunden: Henrik Gerner og
Page 232 and 233:
231 Jordeiendomsforhold 1802. i-iE,
Page 234 and 235:
233 Andejakt på Jeløy: Dette utsn
Page 236 and 237:
Page 238 and 239:
Page 240 and 241:
Page 242 and 243:
Kråker eller duer? Byens andre seg
Page 244 and 245:
Page 246 and 247:
Page 248 and 249:
Page 250 and 251:
Page 252 and 253:
Page 254 and 255:
Page 256 and 257:
Page 258 and 259:
Page 260 and 261:
Eidsvoll 1814: Gregers Winther Wulf
Page 262 and 263:
Page 264 and 265:
259 Barnebegravelse: Spedbarndødel
Page 266 and 267:
Kapittel III Viktoriatiden: Idyll e
Page 268 and 269:
263 Viktoriatiden: Idyll eller bake
Page 270 and 271:
265 Kaptein Strøms kart ble opprin
Page 272 and 273:
Page 274 and 275:
Page 276 and 277:
Page 278 and 279:
Page 280 and 281:
Page 282 and 283:
Page 284 and 285:
Page 286 and 287:
281 Selvforsørgede kvinner i 1865
Page 288 and 289:
Page 290 and 291:
285 En pott brennevin 1 pott = 1,96
Page 292 and 293:
287 Brenningens kulminasjon Tall fr
Page 294 and 295:
Page 296 and 297:
291 Bedre øl erstatter brennevinet
Page 298 and 299:
293 Krimkrigen: Malakoff ved Mellø
Page 300 and 301:
295 Byfogd og embedsmann: David Vog
Page 302 and 303:
Page 304 and 305:
Page 306 and 307:
Page 308 and 309:
QQ3 Viktoriatiden: Idyll eller bake
Page 310 and 311:
Page 312 and 313:
307 Vansjø med fløtningsdistrikte
Page 314 and 315:
Page 316 and 317:
Page 318 and 319:
Page 320 and 321:
Page 322 and 323:
Page 324 and 325:
Page 326 and 327:
321 Skoleforhold midt på 1800talle
Page 328 and 329:
Page 330 and 331:
Page 332 and 333:
Page 334 and 335:
Page 336 and 337:
Page 338 and 339:
Page 340 and 341:
335 Hus i senempirestil: Dette halv
Page 342 and 343:
Page 344 and 345:
Page 346 and 347:
Page 348 and 349:
Page 350 and 351:
Page 352 and 353:
Page 354 and 355:
Page 356 and 357:
Page 358 and 359:
Page 360 and 361:
Page 362 and 363:
357 Jordeiendomsforhold 1865. Vikto
Page 364 and 365:
Page 366 and 367:
Page 368 and 369:
Page 370 and 371:
Page 372 and 373:
367 Borgerbrev: Sadelmaker Riiser f
Page 374 and 375:
Page 376 and 377:
Page 378 and 379:
373 Oppvigleren: Kanskje hadde Marc
Page 380 and 381:
Page 382 and 383:
Page 384 and 385:
379 Dampskipet «Moss» ble anskaff
Page 386 and 387:
Page 388 and 389:
383 Tollboden: Med kanal fulgte nø
Page 390 and 391:
Page 392 and 393:
387 Moss sett fra Jeløy umiddelbar
Page 394 and 395:
Page 396 and 397:
391 Dronningens sommerresidens: Den
Page 398 and 399:
Page 400 and 401:
Page 402 and 403:
398 Litteratur, kilder og noter Sam
Page 404 and 405:
400 Litteratur, kilder og noter nor
Page 406 and 407:
402 Litteratur, kilder og noter E.
Page 408 and 409:
404 Litteratur, kilder og noter Ops
Page 410 and 411:
406 Litteratur, kilder og noter by,
Page 412 and 413:
408 Stedsnavnregister Stedsnavnregi
Page 414 and 415:
410 Stedsnavnregister Værne kloste
Page 416 and 417:
Personregister Navn som er brukt i
Page 418 and 419:
414 Carlsen, Anders, jernverksarbei
Page 420 and 421:
416 Personregister 291, 302, 338, 3
Page 422 and 423:
418 Motzfeldt, Axel (Arenfeldt) von
Page 424 and 425:
420 Personregister Staalberg, Syver
Page 426 and 427:
7>e (-eanes- Mtt'-(
Page 428:
®é\ •\*3' w$ C\ SM LM. re /•*
show all

Moss bys historie - Moss Historielag

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?