Moss bys historie - Moss Historielag

347 Viktoriatiden: Idyll eller bakevje:
En gentleman: Michael Sundt
(1825—1914) var i unge år styrmann
og kaptein, siden skipsreder,
delvis med midler som lians kone,
Anna Dorothea Peterson, disponerte.
Fra 1868 til 1881 bodde Sundt
på Alby på Jeløy og prøvde å drive
jordbruk i engelsk gentleman-stil.
Han brukte imidlertid mer tid på
politikken enn på jordbruket, og
var ordfører i Moss landsogn i ti år
og stortingsmann for Smålenene. I
mellomtiden skjøttet familien og
tjenerskapet jordbruket. Også det
var vel i full overensstemmelse med
tidens gentlemansideal.
parader på torget i Moss, var han et syn for guder: «Helt
uforglemmelig var han, naar han i hvide Benklær, blaa Vaabenkjole
og hvidt Skjerf spankulerede med stive Skridt og hævet Sabel
foran Fronten af sit Korps.»
Om Gerner hadde vært opptatt av uniformer, var ikke Anton
Lund mindre nøye på å holde stilen. Særlig var han oppsatt på at
alle medlemmene av borgerkorpset skulle ha på seg bandolær.
Men rett som det var, glemte deltakerne disse hjemme. Lund
prøvde å refse både snekker Bolin og skomaker Gilberg og mange
flere. Men han trengte dem jo. Uten folk ble det ingen opptog.
Michael Sundt velger landlivet
Michael Sundt, far til Helga, hadde på sine lange turer til sjøs alltid
drømt om landlivets gleder, fortalte hun i sine memoarer. I 1868
gjorde han alvor av sine planer. Da var han lei av lediggang i Moss.
Året i forveien hadde han kjøpt gården Alby på Jeløy på auksjon.
Alle husene der ute var brent ned til grunnen i 1866, og den
tidligere eieren var sterkt belastet med gjeld.
Sundt ønsket selv ro i landlige omgivelser og gode oppvekstforhold
for sine ni barn, og han «innbildte sig selv at det å styre Jorden
var en simpel og ligetil Sak, hvortil der kun trængtes praktisk
Skjøn». Sundt lot først oppføre en ny hovedbygning og ny driftsbygning
og flyttet så ut på Alby med sin kone, med de halvvoksne
døtrene Helga og Anna og hele resten av sin familie.
I 1860-årene var fremdeles søndre del av Jeløy langt på vei
byfolkets domene. Noen av dem bodde på sine gårder året rundt,
men drev med annen virksomhet på si. Andre drev bare med
jordbruk, slik Michael Sundt nå hadde til hensikt. Men byfolk var
og ble de, i adferd, språk og klesdrakt. De hadde sin sosiale omgang
med folk inne i byen og var selvsagt langt mer avhengige av å ha
folk til å hjelpe seg enn de egentlige bønder.
Familien Sundt hadde godt med hjelp: I tilknytning til hovedbygningen
på Alby hadde de boende tre voksne, ugifte menn som
arbeidet med husdyr og jordbruk. I tillegg lå det tre husmannsplasser
til gården. Den ene av disse husmennene drev hovedsakelig
med fiske, men de andre to gikk i dagarbeid på gården. I tillegg
hadde familien tre tjenestejenter og en mannlig tjener som mest
var knyttet til familiens liv inne i huset.
Det var melkeproduksjon og potetdyrking som var hovedaktivitetene
på Alby. Et par tiår tidligere, på Jonas Anton Hielms tid,
hadde man hatt hund, duer, ender, høns, sauer, kalkuner, kaniner
og bier på gården. Familien Sundt kan godt ha hatt mange smådyr
de også. Men i offisielle oversikter ble aldri slikt oppgitt.
Kyr og hester representerte imidlertid verdier og måtte oppgis.
I folketellingen av 1865 ble det oppgitt over tyve kyr og syv hester
på Alby. Sundt hadde neppe mindre. Dermed ble det mye stell, og