Moss bys historie - Moss Historielag

122 Barokk og pietisme
Jordspekulant: Gabriel Marselius
(1609—1673) var blant dem som
spekulerte stort i jord da kong
Christian V solgte krongodset sist på
1600-tallet. En kort tid kom dermed
Marselius til å eie en vesentlig
del av jorden både i Rygge og på
Jeløy.
Lensherresystemet før 1660
Kongen i København
I. Masgiscraten i Fredrikstad
I
Borgere på Moss
Værne klosters len Akershus len
Fogden i Værne kloster Fogden i Moss fogderi
(Rygge, Jeløy og deler av Våler) (Råde og deler av Våler)
II. Lensherrene i
Mariakirkens prostilen
Fogden i Mossedal
(Hobol)
klosters len, som området rundt Moss hadde vært en del av, solgte
kongen imidlertid til folk han skyldte penger. Og de solgte den
videre til kjøpere i Norge.
Enken Anne Bildt Akeleie drev på slutten av 1600-tallet Torderød,
Røre, Ås, Skipping, Rosnes og Helgerød. Gårdene utgjorde
ikke lenger deler av et len som ble forvaltet. Men fordi hun var av
gammel adelsfamilie, ble det i hennes tid knyttet visse privilegier til
hennes hovedsete, Torderød. I noen tiår ble derfor en del av
bøndene på Jeløy pålagt et visst pliktarbeid, akkurat slik som på
Kambo. Men fordi rettighetene var knyttet til Anne Bildts person
og ikke direkte til gården Torderød, falt de bort ved slutten av
århundret.
Anne Bildts siste år var ellers en tøff tid for henne, for rett som
det var, ble hun konfrontert med anklager om at både bygninger
og jord ute på Værne kloster var blitt utsatt for vanskjøtsel i hennes
manns tid. Hun lå dessuten i strid med Gabriel Akeleie og hans
søstre. De tre stebarna hadde nemlig arvet Kambo. Den siste
forvalteren på Værne kloster sto dessuten i gjeld til både henne og
kronen.
Men kongene trengte mer og mer penger sist på 1600-tallet. Et
par tiår etter at lenene var blitt oppløst, begynte Christian V å selge
det gamle krongodset også. I 1690-årene kvittet han seg med
ytterligere en del jord. Denne gangen var det enkeltgårder på Jeløy
og i Vassbygda han kvittet seg med. I første omgang solgte han til
en kjøpmannsenke i København.
Årsaken var akutt pengebehov. I 1684 hadde han og hans menn
for å sikre kronens skattegrunnlag satt en fast grense for hvor mye
det skulle være anledning til å ta i førstebygsel av en gård av en viss
størrelse. Dermed ble det stadig mindre lønnsomt å leie ut.
Sannsynligvis var det hovedgrunnen til at Københavnerenken
siden solgte gårdene videre både til adel, borgerskap og bønder
rundt Moss.