Moss bys historie - Moss Historielag

319 Viktoriatiden: Idyll eller bakevje?
I en periode var det to pikeskoler i byen. Jomfru Mathea Berg
hadde nemlig også åpnet skole. I 1860-årene gikk piker av god
familie på frøken Bjerchs privatskole. Denne skolen hadde overtatt
lokaler etter jomfru Berg, og lå meget beleilig til for Helga Sundt,
for all undervisning foregikk noen hus lenger nede i Storgaden.
Frøken Lina Bjerch foresto mesteparten av undervisningen selv,
men hadde i tillegg assistanse av en «privatskolelærerinde».
Fullstendig private kan man ikke si at disse pikeskolene var. De
var riktignok privat finansiert, men sto, som det øvrige skolestell,
under offentlig tilsyn av byens foresatte, med sognepresten i
spissen.
Trass i dette kjenner vi verken fagplan eller elevsammensetning
hos frøken Bjerch. Men åpenbart fant en rekke pikers foreldre at
dette var en bedre idé enn å sende barna på allmueskolen. En
privatskole hadde den fordel at enten undervisningen var god eller
ikke, var lærerne kvinner, mens elevene utgjorde en sluttet krets av
småpiker fra familier man kjente. Om ikke annet unngikk pikene å
lære dårlige manerer av andre barn.
Borgerskapets gutteskole
Jørgen og Johan Vogt var kjent over hele byen. Det var ikke bare
fordi de var sønner av den nylig avdøde byfogden. De var også
uvanlig lette å dra kjensel på. For de var tvillinger og så like at en
umulig kunne skille den ene fra den annen.
Disse guttene hadde, som sine brødre og som andre bedremannsgutter,
gått på borgerskolen, eller den borgerlige realskole,
som man hadde begynt å si etter at skolen var kommet opp av
bølgedalen og var blitt reorganisert i 1833 og flyttet inn i en ny
bygning i Enggaden i 1839. Det var ikke en skole man valgte etter
allmueskolen. Skolen representerte et alternativt skoletilbud fra
begynnelse til slutt. Målet var å skape en gruppe av mennesker
som var i stand til å forsvare og opprettholde sin privilegerte
stilling i samfunnet. Og enten man ser skolens undervisningstilbud
som godt eller dårlig, er det klart at skolen lyktes akkurat i det.
Om Moss borgerlige realskole i tidligere år hadde gitt godt
undervisningstilbud i både gresk og latin og annen tradisjonell
dannelse, var skolen i 1865 inne i en dødvannsperiode når det
gjaldt de klassiske fag. Også i Moss hadde det rast skoledebatter og
stått strid både om det faglige tilbud og om hvor bredt skolen
burde søke å favne, sosialt sett. I mange år hadde man presset på
for å få hva man kalte «middelklasseundervisning», et mindre
omfattende skoletilbud enn den klassiske dannelse man fremdeles
krevde av vordende embedsmenn. I hovedstaden var det skolereformatoren
Hartvig Nissen som propaganderte slike idealer. Og
det var disse moderne og demokratiske tendensene som nå vant
frem i Moss.