Moss bys historie - Moss Historielag

336 Viktoriatiden: Idyll eller bakevje?
eldste av de tre jordmødrene var også født i Christiania, men hun
hadde nå svak helbred og fikk derfor ikke lenger fast lønn av
bykassen for sitt arbeid.
På denne tiden var det imidlertid mange mossinger som søkte til
en kone som het Marthe Borgersdatter, nede på Værlen når de ble
syke. Det var ikke lenge siden legene hadde sluttet med årelating.
I folks bevissthet var stadig det å «rense blodet» viktig. Til det
kunne man bruke igler. Og Marthe stilte sine dyr til rådighet. Om
hun selv skulle slippe opp, var det alltid nye å få tak i under
Kanalbroen rett i nærheten.
Else Marie Borgen bodde og arbeidet på fattighuset, eller
«Hospitalet», som det ofte ble kalt. Carl Johans hospital var blitt
opprettet i 1822, og det var den daværende kong Carl Johan som
sto bak initiativet. Hensikten var at de «trængende» i Moss skulle
bli forsørget, så hospitalet var ikke noe sykehus, men snarere et
fattighjem. Likevel var det forskjell også på fattige. Om en mann
som hadde hatt borgerskap i byen, eller hans hustru, trengte det,
hadde de fortrinnsrett. Else Marie Borgen stelte imidlertid ikke
bare de fattige. Hun hadde mange jern i ilden og drev også med
igler, slik som Marthe, både på de fattige og på andre.
Politibetjent Andersen fikk en kveld i 1861 sitt hode «alldeles
maltracteret» av en arrestant. Derfor søkte han til Karen Hansen i
Sygehusgaden, som satte hele åtte igler på ham. En siste klok kone
var gamle Larine Andersdatter oppe i Bjerget. Dette var før
sykepleierutdannelsens tid, så det var Larine som nå i mange år
hadde stelt på sykestuen, et hus med tre rom og tolv sengeplasser
nede på Værlen. Slik sett arbeidet Larine under tilsyn av byens
leger. Det hindret henne imidlertid ikke i å praktisere sine egne
kunster på si. Dette viser hvor uklare skillene den gang var mellom
folkemedisin og skolemedisin.
Det fortelles om en av de kloke konene på Moss at hun var
ekspert på «svekk»-sykdommer som tuberkulose, og dels tok medisinske,
dels religiøse midler i bruk. Hun ga jerndråper og leste
gudsord over pasientene og grov ned gjenstander som tilhørte
dem, på kirkegården.
Jesus gik kring Bjerkerod
Ormen stak hans Fod
Jesus skvat
og Ormen sprat
i Navn Gud Fader,
Søn og Helligaand. Amen.
Skade kunne dette neppe. Så var det kanskje ikke så rart om både
den ene og den andre blant pasientene meldte om bedring.
Mot kolera duger intet
Om man hadde mange kvinner, både skoleutdannede og andre, å
henvende seg til om man ble syk, var det nok i 1865 flest blant de