Moss bys historie - Moss Historielag

392 Viktoriatiden: Idyll eller bakevje?
Kapproing: Sommeren 1878, mens
de kongelige bodde på Jeløy, sto
Moss fullstendig på ende. En søndag
i juli ble det arrangert kapproing
i Sundet. Det ble konkurrert i
klassen «bruksbåter med Inngårer»,
båter med to par årer og en klasse
for «engelske båter», med fire mann
og coach. Det var deltakere fra
Moss, Fredrikstad og Drammen,
men publikum fra hele Christianiafjorden.
16 dampbåter med tilskuere
lå på plass, kong Oscar var
selv meget entusiastisk. Kapproingen
var også et tidssignal, som innvarslet
en ny, moderne æra.
på Rosnes. Også den franske keiser Napoleonlllssønn «Lulu» avla
byen et besøk og fikk bo i lekestuen på Rosnes. En stakket sommer
levde og åndet Moss for kongeligheter. Og ikke noe av dette ville
vært mulig om det ikke hadde vært for «Gernerane»s selskapelighet
og kontinentale livsførsel.
Om Fredrik Gerners Orkerød på denne tiden ble regnet for det
flotteste huset i egnen, var til gjengjeld Carl Gerners hustru, Anna,
den vakreste og mest feterte kvinne i småbyen. Også kong Oscar
var stum av beundring og viste den unge frue helt spesiell
oppmerksomhet, noe hun ikke unnlot å gjengjelde. Selvsagt ble det
kommentert, både på byen og hos svigerfamilien på Orkerød.
Forfatterinnen Barbra Ring, som tilbrakte mye av sin barndom i
Moss og siden har skrevet om den, uttaler seg diskret om forholdet
og fastslår bare at Anna Gerner var egnens desidert ledende dame i
1870-årene: «Der blev ialfald talt meget om hvad de kongelige
foretok sig. Bindeleddet var den spirituelle og elegante fru Anna
Gerner paa Melløs som var venninde med kong Oscar . . . Hun var
den mest omtalte, mest kritiserte, mest beundrede person paa
Moss.»
Helga Sundt var, som Barbra Ring, fascinert av brødrene
Gerner og den selskapelige tone de førte. Og Helga Sundt, som nå
het Sibbern og var frue på Værne kloster, kjente dette miljøet bedre
enn de fleste. For den feterte Anna Gerner var ingen ringere enn
Helgas egen søster.
I disse årene ga Anna og Carl Gerner selskaper og reiste til
fester, i Moss, i nabobyene, i Christiania, Stockholm og det «store»
utland. Svigerfamilien levde på enda større fot på Orkerød. Der var
det baller og jaktselskaper og store skarer av fornemme gjester fra
Danmark hver eneste sommer.
Opphavet til alt dette, til alle disse pretensjoner og alt dette
stormannsliv, var Jens Ludvig Gerner. Han hadde villet alt vel for
sine sønner og ønsket at de levde opp som verdensmenn. Selv den