Moss bys historie - Moss Historielag

QQ3 Viktoriatiden: Idyll eller bakevje?
Banken hadde i 1865 hele seks «direktører». For alle som satt i
styret, likte å kalle seg det.
Noen direktører var nok viktigere enn andre. Kjøpmann Carsten
Smith hadde noen år tidligere avløst byfogd David Vogt i den
toneangivende rolle som formann i direksjonen. Fra 1867 av fikk
han da også tittel av administrerende direktør, og mange konferanser
foregikk på hans kontor.
Mens alle direktørene nøyde seg med æren, hadde banken to
funksjonærer i tilnærmet hel stilling. En eldre, tidligere kjøpmann,
Andreas Clementssen, hadde med tittel av «bokholder» hatt ansvaret
for banken siden 1852 og trukket seg mer og mer ut av sine
egne forretninger. I 1860 hadde han fått assistanse av en kasserer,
Stephanus Rumi. Enda ti år senere skulle banken ekspandere
ytterligere. Da ble banken virkelig en arbeidsplass og fikk sin tredje
ansatte, en bankfullmektig. Dermed kunne banken mestre tidens
nye krav.
Johan Nyquist får en sjanse
«Hvor underligt det er, naar jeg nu tænker på de Fine og de Simple,
som Tante altid sagde. Næsten alle de simpleste Gutter ere nu
agtede Mænd, medens ... de fine rige Gutter have gjort sig selv
simple eller have slaaet sig til roe med at destillere den arvede
Rigdom.»
Slik filosoferte en litt eldre samtidig av Helga Sundt, Sofie Berg
Vold, da hun i voksen alder tenkte tilbake på sin barndom i Moss
og skrev boken «Gamle Minder fra Christiania og Jeløen». En av
de unge menn hun ofte kom tilbake til i sin bok, het Johan Nyquist.
Sofie Berg, hennes søster og andre av byens piker hadde alle hatt
en svakhet for unge Nyquist, for han hadde både sjarm, stil og
pågangsmot. Men helt «fin» nok hadde han aldri vært, etter deres
tanters og mødres oppfatning.
Saken var at han var sønn av byens handelsgartner. Dermed var
han akkurat bra nok til at man kunne ta ham imot når han kom ut
til Alby eller Braaten med blomster fra sin fars gartneri, og akkurat
bra nok til at man kunne danse med ham på barneballene.
Johan Nyquist var definitivt ikke å tenke på som potensiell
ekteskapspartner, selv ikke for folk av Sofie Bergs familie, som
hadde gjennomlevd en konkurs og ellers satt temmelig trangt i det.
I 1865 var unge Nyquist blitt fullmektig hos Gerner. Han var 26 år,
ugift og bodde hjemme hos sine foreldre i Bakkegaden. Han var
imidlertid åpenbart på vei opp og frem i livet. Men Johan Nyquist
var tålmodig. Han arbeidet ennå for sin fremtid. Hos Gerner ble
han etter hvert mer og mer uunnværlig. Det var Johan Nyquist
som hadde stått i spissen for moderniseringene i firmaet. Han ble
stadig viktigere for firmaet Gerner & Søn.
Nyquist var imidlertid ikke den eneste støttespiller i firmaet.
Gerner hadde også hatt mye hjelp av av firmaets danske møller-