Moss bys historie - Moss Historielag

385 Viktoriatiden: Idyll eller bakevje?
de til og med de klær de gikk og sto i, sammen. Da den ene ble
skipper, kjøpte de skuta «Howard», sammen. Kort etter ble også
den annen bror kaptein.
Noen år senere, da de giftet seg, fant de det nødvendig å oppløse
formuesfellesskapet. I 1865 kalte Johan Vogt seg ennå skipper,
men var alt gått i gang med å engasjere folk fra havna til å bygge et
skip, sammen med en kjøpmann som het Niels Waage Grønn.
Dette foregikk på Krossertomten ved Mossesundet som de hadde
kjøpt av Elise Chrystie året i forveien. Senere fikk han sin bror med
på denne aktiviteten, og så skulle de sammen ekspandere.
I 1865 var skipsbyggingen i Moss bare så vidt kommet i gang.
Byggingen var ubetydelig sammenlignet med hva den senere
skulle bli. Men grunnlaget var allerede lagt. I 1865 bodde det
nitten tømmermenn inne i det daværende Moss og fem på
Jeløysiden av havna.
Hans Blom hadde satt i gang med skipsbygging enda tidligere
enn Vogt og Grønn. Den første skuta som var blitt bygget i Moss,
en fullrigger, var det Blom som hadde tatt initiativ til å få bygget så
tidlig som i 1853. Karakteristisk nok fikk den navnet «Hedevig»,
etter henne som var sentrum i familiekretsen. To år senere fikk
Blom bygget barken «Vikingen» på samme sted. De fleste av
firmaets skuter ble imidlertid bygget på andre verft, i utlandet, i
Tønsberg eller Tvedestrand.
I ettertid skulle imidlertid ikke skipsbygging primært forbindes
med forgreninger av familien Peterson. Som årene gikk, skulle
byfogd Vogts tvillinger bli de ledende skipsbyggere i Moss, sammen
med ætlinger av familien Holst.
Kanskje var det Vogt-hagen, Mossesundet og tvillingenes uskyldige
lek med seilbåt tidlig i 1850-årene og byfogd Vogts sterke
engasjement i kanalsaken som la grunnlaget også for dette?
Kambochausséen — og Vålerveien
Selv om fergen fra Tronvik var nedlagt, var imidlertid fortsatt veien
vestover søndre Jeløy en hovedferdelsåre. På halvøya fantes det
ellers bare mindre bygdeveier. Men det var ikke her landsognets
store veiproblem lå. Fra 1850-årene ble nemlig mossingenes øyne
vendt østover og innover i landet. Byen var i ferd med å miste sitt
oppland, følte mange. Var det noe å gjøre med det?
Fra nordsiden av Jernverket utgikk det fra gammelt av to veier.
Den ene strakte seg fra Jernverket og til Rød gård i Vestby. Dette
var hovedveien til Christiania. Men selv hovedveien var primitiv,
og grus og sand ble plassert rett på terrenget, uten noe eget
underlag. Om hovedveien nordover ble det titt og ofte påpekt at
den var både for bakkete og for svingete. Og når det gjaldt partiet
gjennom selve Mosseskogen, var det nesten farlig å kjøre strekningen.