Moss bys historie - Moss Historielag

351 Viktoriatiden: Idyll eller bakevje?
Fruen på Melløs: Harma Gerner
(•] 788—1874), enke etter Henrik
Gerner og mor tiljens Ludvig Gerner,
hadde selv drevet Melløs frem
til et mønsterbruk sammen med sin
mann tidlig i århundret. Hun fortsatte
i mange år å drive Melløs
alene. Men driften var nært sammenvevet
med hennes sønns brennerivirksomhet
inne i Moss.
Moderne husdyravl: Smaalenenes
Landhusholdningsselskab ble dannet
i 1856, og de store proprietærene
ble straks medlemmer. Bare tre
bønder dristet seg til det samme:
Anders Larsen Vanem, Lauritz
Torgersen Nore og Johan Gudmundsen
Ås. Denne hesten prydet
en brosjyre som gikk ut til medlemmene.
syv! Hester var et av datidens mest åpenbare statussymboler, og de
to kvinnene fra det som tidligere i århundret hadde vært strøkets
ledende familie, manglet stadig verken penger eller fine fornemmelser.
Likevel må de nok ha vært realister og følt at de rett og
slett ikke trengte flere!
Nå er det umulig å avgjøre om det både var ridehester og
gårdshester inkludert i dette tallet. Ifølge ulike muntlige overleveringer
brukte man på denne tiden fortsatt okser foran plogen
både på Torderød og Refsnes. Det bidro i så fall til å begrense tallet
på arbeidshester.
Jens Ludvig Gerner hadde sin egen fullmektig på Orkerød.
Under ham arbeidet det imidlertid bare to husmenn, som begge
også drev sin egen jord. Gerner dyrket nesten utelukkende poteter
til sine egne brennerier, noe som ikke var særlig arbeidskrevende.
Derfor baserte han seg sikkert på overføring av arbeidskraft fra
andre deler av sin omfattende virksomhet når han trengte ekstra
innsats.
Gerner hadde imidlertid nok av hester. I tillegg til de åtte sorte
ridehestene og de åtte arbeidshestene han hadde i sin stall inne i
byen, hadde han ytterligere tolv hester ute på Orkerød. Hans mor,
som var enke, hadde sytten der hun bodde, så Gerner-hester ble det
mange av til sammen.
Hanna Gerner, som var enke etter Henrik Gerner, bodde på
sørsiden av byen, på Melløs. Gården hadde god beliggenhet. Der
bodde hun midt mellom sin datter, Augusta Sibbern på Værne
kloster, og sin sønn på Orkerød. Hun eide all jorden under Kalium
også og drev her jordbruk i stor stil.
Selv bodde Hanna Gerner nokså alene på gården med sin kusk,
en selskapsdame og fire tjenestepiker. Hun hadde en svensk
forvalter til å bestyre den store gården. Han hadde igjen både
stallgutter og gårdsarbeidere å holde styr på. Og det trengtes, for i
tillegg til de sytten hestene var det over hundre kyr, det var langt
mer enn på noen annen gård i egnen. Også på Melløs ble det
dyrket mengder av poteter til de Gernerske brennerier, det ble årlig
satt fire hundre tønner, også det mer enn noe annet sted i distriktet.
Dette beslektede og besvogrede Moss
Idealet om det gode liv på landet satte en standard for borgerne i
Moss i forrige århundre. Ikke alle klarte å leve opp til disse
idealene eller hadde råd til det. En rekke av «gårdene» rundt Moss
på denne tiden faller dermed mellom to stoler. De var verken
gårder eller byhus.
I 1850-årene bodde enkefru Berg, født Hielm, og hennes familie
på Bråten. Familien regnet seg så absolutt til de kondisjonerte.
Husfolket besto imidlertid bare av kvinner, og til å hjelpe seg
hadde de en gårdskar og to tjenestepiker. Meningen var at