Moss bys historie - Moss Historielag

345 Viktoriatiden: Idyll eller bakevje?
gjennomført et strengere system: Bare de som fikk skriftlig tillatelse
fra byens øvrighet, hadde lov til å holde dans.
For å få danseløyve måtte man kunne garantere ro, orden og
plass nok til gjestene. I 1865 var det bare Thodberg og Engebrethsen
som tilfredsstilte disse strenge kravene. Desto flere ble det
imidlertid som søkte til det huset der Thodberg og de mange livlige
unge menn bodde.
På «Casino» danset arbeidsfolk «hamburger». På «Germania»
gikk borgerskapet «Polonaise» og danset «Francaise». Men vals og
polka kunne både «de fine» og «de simple».
Eksersis og festdager
Helga Sundt var i 1865 i yngste laget for både ball, forelskelse og
fest. Det hun derfor først og fremst forbandt med fest, var offentlige
opptog. Da hun ble voksen, tenkte hun alltid tilbake på borgerkorpsets
parader på torget som et særlig fargerikt minne fra sin
barndom.
Moss bys borgerkorps eksisterte fortsatt og besto på denne tiden
av rundt femti menn «av borgerklassen», men antallet varierte. Når
korpset skulle ha øvelse, samlet de seg foran kirken og marsjerte så
av gårde med geværer på skuldrene og musikkledsagelse til en av
byens løkker. Der skulle de holde eksersis. To uker i august
foregikk dette hver dag, til stor underholdning for både gamle og
unge.
Borgerkaptein, leder for korpset, ble valgt blant medlemmene.
Det vervet var det mange som ønsket seg, for det ga stor prestisje, i
likhet med ordførervervet. Det fulgte mest fest og få plikter med
jobben. Når august var vel over, var det et år til neste gang man
måtte i ilden. Det kunne nok bli krig. Og da var det meningen
korpset skulle aktiviseres. Men hvem fryktet vel krig på 1800-tallet!
Krigsfrykten hadde imidlertid vært følbar én gang. Februarrevolusjonen
i 1848 fikk ringvirkninger i Danmark og ble på dansk
grunn til en krig mellom Preussen og Danmark. Det satte gemyttene
i bevegelse i Moss. Plutselig så ikke verden så fredelig ut som
tidligere. Og man begynte nå å fabulere om alminnelig væpning.
I borgerkorpset ble det reist krav om at man skulle ha øvelser med
våpen. Jens Ludvig Gerner var da borgerkaptein. Han lovet at
øvelsene skulle bli mer realistiske. Bystyret bevilget så etter lang
debatt, og mot fem stemmer, penger til reparasjon av de geværer
korpset alt eide. Og de som ikke hadde geværer, kunne nå få låne
penger til dette av «geværkassen».
På et møte i byen kom det 107 underskrifter mot Preussens
opptreden, og en komité skulle samle inn penger til danske falnes
etterlatte. To mossinger deltok i kamper på dansk side: løytnant
Hagemann, samt en av byfogd Vogts eldre sønner.
Borgerkorpset var også ment å skulle bistå under branner. Da