Moss bys historie - Moss Historielag

232 Napoleonstiden: Gyllen rikdom, svart nød
Okser foran plogen: Dette utsnittet
av en av de mange tegningene
Crosch har laget fra Smålenene,
viser hester og okser som trekkdyr,
side om side.
Det skyldtes ikke jordsmonnet, som var godt og åpnet for
allsidig drift. Heller ikke ble jorden stykket opp i små, ineffektive
teiger, slik som på Vestlandet. Hva var da forklaringen?
Prams forklaring var den samme som Wilses: Bøndenes dårlige
kår hadde med deres innstilling å gjøre. De var uansvarlige, planla
ikke, tenkte ikke fremover. Slik var de blitt under innflytelse av
borgerne i Moss. For når bøndene kunne basere seg på inntekter
fra tømmerkjøring i stedet for å prioritere egen arbeidsinnsats med
jorden, ble de korrumpert.
All tømmerkjøringen hadde ikke bare den ringvirkning at den
hemmet deres planleggingsevne. Den virket direkte negativt inn pa
husdyrholdet. Kjøringen gjorde det lønnsomt å holde seg med
mange hester. Men hester spiste høyet til kyrne og sauene. Dermed
ble det for lite melk og kjøtt også.
Aller verst var bøndenes dårlige moral. De tjente «strax Penge,
som ogsaa paa den evindelige Færdsel strax opbruges». Bøndene
ble derfor både fattige, ødsle og drikkfeldige. Så hvordan skulle det
gå med mossebøndene?
Pram hadde bare ett godt råd til dem: I stedet for å handle med
borgerne burde de handle som borgerne. De burde forandre sine
gårder til mønsterbruk, de også. Det var et utsagn i tidens ånd. Han
var ikke den første som hadde sagt det.
Da poteten kom til Moss
To produkter fra «den nye verden» på den andre siden av
Atlanterhavet kom til Moss mot slutten av 1 700-tallet. Et hundre
år senere hadde disse to vekstene slått så god rot i norsk kultur at vi
i dag neppe kan tenke oss å leve dem foruten. Den ene veksten kom
i foredlet tilstand til oss, den andre lærte man seg til å dyrke. Vi
snakker her om poteter og kaffe. Når kom dette til Moss?
Etter det vi vet fra andre strøk av landet, ble poteten introdusert
fra prekestolen, kaffe fra krambodhandelen. For begge produkters
vedkommende gikk kjøpmenn og embedsmenn foran. Bønder og
arbeidsfolk fulgte på og apte etter dem.