23.07.2013 Views

Moss bys historie - Moss Historielag

Moss bys historie - Moss Historielag

Moss bys historie - Moss Historielag

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

321<br />

Skoleforhold midt på 1800tallet:<br />

1839: Realskolen får ny bygning<br />

1848: Ny skolelov: Fattigskolen<br />

omorganiseres til<br />

allmueskole<br />

1858: Allmueskolen får ny<br />

bygning<br />

1861: Ny skolelov: bedre skole<br />

i landdistriktene<br />

1873: Realskolen omdannes<br />

til middelskole<br />

Viktoriatiden: Idyll eller bakevje':<br />

formål. Inntil videre strandet forslaget imidlertid på mangelen på<br />

kvalifisert lærer. Verken de teologiske kandidater eller seminaristene<br />

følte seg spreke nok til oppgaven.<br />

Elevene ved den borgerlige realskole var stort sett embedsmanns-<br />

og borgersønner fra <strong>Moss</strong>. Både om postmester Bøckmanns<br />

syttenårige sønn og kjøpmann Holsts trettenåring ble det<br />

stolt oppgitt i folketellingen at de var «Discipler» ved skolen. Det<br />

var i tillegg en og annen større gårdbruker i distriktet rundt byen<br />

som sendte sine sønner inn til <strong>Moss</strong> for å gå på skole der. En<br />

gårdbrukersønn fra Tune losjerte for eksempel hjemme hos sakfører<br />

Bredal mens han gikk på skolen.<br />

Det skulle ikke gå mange årene før det fulgte en ny norsk<br />

skolelov, loven av 1869 om høyere skole, som presset frem ytterligere<br />

forandringer ved skolen. Først omdannet man realskolen til<br />

en middelskole uten latinlinje. Når man regner med den treårige<br />

forberedelsesskolen og den seksårige middelskolen, forelå det dermed<br />

totalt et niårig utdanningstilbud i samme skolebygning og<br />

med den samme lærerstaben.<br />

Nå kom sang og gymnastikk inn som nye fag. Siden ble latin<br />

gjeninnført som delfag. I 1882 fikk skolen ny bygning, og i 1880 ble<br />

så de første piker uteksaminert med skolens bistand. Men de måtte<br />

melde seg opp som privatister. Det skulle gå ytterligere noen år før<br />

de fikk lov til å gå på samme skole, fysisk sett, som guttene.<br />

Seminarister og allmue<br />

Hva så med Albertine Syrine og Betsy Jonette? De gikk ikke på<br />

frøken Bjerchs privatskole, for det hadde ikke foreldrene råd til. Og<br />

den borgerlige realskole kunne de ikke engang drømme om å få<br />

begynne på. De gikk på den offentlige skolen i <strong>Moss</strong>. Ingen snakket<br />

om «fattigskole» lenger. Etter den nye skoleloven av 1848 var<br />

begrepet «allmueskole» blitt fullt innarbeidet.<br />

Hvordan gikk det så med jentene der? Fikk de dårlige manerer?<br />

Lærte de noe? Om vi sammenligner de ulike skoletilbudene, hadde<br />

allmueskolen langt høyere elevtall enn realskolen, men ikke desto<br />

mindre langt færre lærere. Timetallet var lavere, og elevene gikk på<br />

skolen i færre år.<br />

Siden Albertine og Betsy tilhørte de eldste av pikene, var de på<br />

skolen hver dag fra mandag til onsdag, fra ni om morgenen til ett<br />

om formiddagen. Skolen hadde nå seks pikeklasser og seks gutteklasser,<br />

og med rundt tre hundre elever i alt ble det 25 elever i hver<br />

klasse, noe som var rimelig bra. Det var tillatt med hele seksti.<br />

Det var lovfestet at gutter og piker skulle være på skolen til ulike<br />

tider. Så de største guttene tok over skolen fra torsdag til lørdag. De<br />

yngste guttene og jentene fulgte samme rytme om ettermiddagen.<br />

Dette delte systemet hadde sammenheng både med plassen på

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!