Moss bys historie - Moss Historielag

More documents

Recommendations

Info

243 Napoleonstiden: Gyllen rikdom, svart nød Om postmesteren mest hadde inntekter og ære, kunne det være verre å være postfører. Ved kongelig resolusjon av 1801 ble det foretatt en endring av postrutene. Posten skulle nå gå fra Horten og over Tronvik til Moss og derfra videre nordover gjennom Mosseskogen. Heller ikke dette var en gunstig løsning, for man var engstelig for snebrøytingen på Jeløy og for strekningen over sjøen fra Horten til Moss. Det var postmesterens oppgave å holde kontinuerlig kontakt med Tronvik, så man visste beskjed om forsinkelser eller hindre i veien for postgangen. Postkarlene hadde derfor strengt forbud mot å stanse underveis. Passasjerer fikk de ikke lov å ta med. Det skyldtes hensynet til at posten skulle frem, men var også basert på erfaring. En enestående, men dårlig erfaring for postetaten var postranet i Mosseskogen i 1815. En novembermorgen ble en postkjører på vei sørover fra Vestby stanset midt inne i skogen, slått bevisstløs og frastjålet flere tusen riksdaler. Brede Nord, som røveren het, foretok et nytt ran ved Jonsten i Råde ett år senere. Denne gangen ble han tatt. Og straffen for postran var streng. Røveren ble ganske enkelt halshugget, i nærheten av det stedet i Mosseskogen der hans første ugjerning hadde funnet sted. På folkemunne kom dette veimerket derfor raskt til å gå under navn av «Retterstedet». Mislykte kanalplaner Moss var en havneby med handel og trelast og jernverk, med «malerisk deilig Beliggenhed», med trygg havn og rikt oppland. Hvorfor ble så ikke byen større? Dette spørsmål formulerte Christen Pram klart i et av sine mange brev fra Norge til København i året 1804. Pram forsøkte imidlertid selv å formulere forklaringen: Innseilingen til byen var for besværlig! Man burde derfor bygge «en Canal giennem den Isthme som binder Gieløen til det faste Land. Intet synes rigtigere». Saken var jo den at alle skip som skulle anløpe Moss, tapte svært mye tid på å runde Jeløy før de eventuelt fikk gunstig vind og avlutningsvis kunne krysse seg opp Mossesundet. Reisen ble forlenget med to mil og et ukjent antall timer. Det nyttet jo ikke for noe skip å ankre opp i det urolige farvannet utenfor Værlen annet enn for en ganske kort periode, i sommersesongen. I Mossesundet var det derimot smult og trygt. Tanken om en kanal mellom fastlandet og Jeløy var ikke ny på Prams tid. Den hadde vært fremmet, med jevne mellomrom, helt fra Hannibal Sehested første gang drøftet spørsmålet i 1647. Siden hadde Frederik IV tatt saken opp på begynnelsen av 1700-tallet. Og drømmen om kanal hadde alltid blitt underbygget med tanken om at Jeløy også historisk sett «egentlig» var en øy.
244 Napoleonstiden: Gyllen rikdom, svart nød Maler Zelanders kart: Kartet er fra 1834 og viser Moss etter de to mindre bybrannene i 1807 og 1808 og etter en til dels betydelig befolkningsvekst i 1820-årene. Kartet har avmerket med hvitt hus som ikke tilhørte byen, men «forstedene». Disse ble innlemmet i Moss ved den første byutvidelsen i 1840. I begynnelsen av 1800-tallet var drømmen om kanal vekket til live på nytt. Nå så det også ut til å bli alvor av planen! I 1807 ble det organisert en rekke undersøkelser med sikte på graving. 11812 ble det fattet vedtak om dette. Det følgende år gikk man i gang med å kjøpe opp eiendommer, bygget hus til den fremtidige kanalens oppsynsmann og foretok de første sprengninger. Samme høst førte imidlertid krigens utvikling til at all gravingen måtte stanses. Kanalsaken hadde stått foran et endelig gjennombrudd. Så ble det atter stopp. Med Norges selvstendighet i 1814 og de økonomisk vanskelige år som fulgte, forandret hele saken plutselig karakter. Det nye Marinedepartementet ønsket nå ikke å gå videre med arbeidet. De ville heller spare. De ønsket å selge kanalhuset og heve leieinntekter av tomtene på Værlen. Derfor gikk det helt annerledes enn man hadde planlagt. Kanal fikk byen ikke. Til gjengjeld fikk staten nye inntekter!
Page 1 and 2:
Nils Johan Ringdal Moss bys histori
Page 3 and 4:
Pot •• 'Jr :rszXzx • x Y/iail
Page 5 and 6:
Utgitt i 1989 av Moss Kommune Layou
Page 7 and 8:
Tre byvandringer Kjære leser, Du e
Page 9 and 10:
En korrupt embedsmann 71 Kjøpmann
Page 11 and 12:
Kvinnebetroelser 222 Romaner og fø
Page 13 and 14:
En svenske på Ungerholt 365 Maler
Page 15 and 16:
16 Barokk og pietisme Møte på Kon
Page 17 and 18:
18 Barokk og pietisme bøndene til
Page 19 and 20:
20 Barokk og pietisme FalkenstenØ
Page 21 and 22:
22 Barokk og pietisme Rommål, her
Page 24 and 25:
25 Barokk og pietisme Vassbygda: De
Page 26 and 27:
27 Barokk og pietisme Bondestue: Ha
Page 28 and 29:
29 Barokk og pietisme Ove) fossen:
Page 30 and 31:
31 Barokk og pietisme Utenlandske r
Page 32 and 33:
33 Barokk og pietisme Ingen av de t
Page 34 and 35:
35 Barokk og pietisme Folketall i M
Page 36 and 37:
37 Barokk og pietisme Når bøndene
Page 38 and 39:
39 Barokk og pietisme med en norsk
Page 40 and 41:
43 Barokk og pietisme Staving, navn
Page 42 and 43:
45 Barokk og pietisme Dårlig veika
Page 44 and 45:
47 Barokk og pietisme Kanon fra ver
Page 46 and 47:
49 Barokk og pietisme Dansk kornsku
Page 48 and 49:
51 Barokk og pietisme På samme tid
Page 50 and 51:
53 Barokk og pietisme Forvalteren:
Page 52 and 53:
55 Gårder under Jernverket tidlig
Page 54 and 55:
57 Barokk og pietisme Verksklokken:
Page 56 and 57:
59 Barokk og pietisme Erich Ancher
Page 58 and 59:
61 Lauritz Hvidts hus sett fra bak
Page 60 and 61:
63 Barokk og pietisme Moss: Norges
Page 62 and 63:
65 Sorenskrivere på 1700-tallet: H
Page 64 and 65:
67 Barokk og pietisme All juridisk
Page 66 and 67:
69 «Kattepine», et hus i Storgode
Page 68 and 69:
71 Byfogder på 1700-tallet: Christ
Page 70 and 71:
73 Barokk og pietisme sette seg i r
Page 72 and 73:
75 Barokk og pietisme «Konsumpsjon
Page 74 and 75:
7 7 Barokk og pietisme som hadde vi
Page 76 and 77:
79 . Sølvdåse til snus fra rundt
Page 78 and 79:
Selvstendighet. Med dette dokumente
Page 80 and 81:
81 Barokk og pietisme Møbelkunst i
Page 82 and 83:
33 Barokk og pietisme I sin betenkn
Page 84 and 85:
85 Presten og biskopen: Christian G
Page 86 and 87:
87 Sogneprester og kapellaner på 1
Page 88 and 89:
89 Prostier på 1700 og tidlig 1800
Page 90 and 91:
91 Barn i lek: Utsnitt av Mathias B
Page 92 and 93:
93 Barokk og pietisme Viktige år f
Page 94 and 95:
95 Barokk og pietisme Kongefamilien
Page 96 and 97:
Det første bysegl: I den forste ti
Page 98 and 99:
97 Barokk og pietisme igjen da de f
Page 100 and 101:
99 Barokk og pietisme Veldresset gu
Page 102 and 103:
\ 01 Barokk og pietisme regne med a
Page 104 and 105:
\ 03 Barokk og pietisme Jernverkets
Page 106 and 107:
105 Barokk og pietisme Arbeidstegni
Page 108 and 109:
107 Små damer: Her er tre av Andre
Page 110 and 111:
109 Barokk og pietisme Just Gude (1
Page 112 and 113:
Ill Kjapmannssønn: David Chrystie
Page 114 and 115:
113 Barokk og pietisme vi tidlig p
Page 116 and 117:
\ 15 Barokk og pietisme han og hans
Page 118 and 119:
\ \ 7 Barokk og pietisme Byfogden,
Page 120 and 121:
119 Offiserer: Henrik Jørgen Huitf
Page 122 and 123:
121 Len før 1660. Fogderier på 17
Page 124 and 125:
123 Barokk og pietisme Det ble mang
Page 126 and 127:
125 Barokk og pietisme Torderød an
Page 128 and 129:
127 Barokk og pietisme Herregårds/
Page 130 and 131:
129 Barokk og pietisme Husmannsplas
Page 132 and 133:
131 Barokk og pietisme Det var vans
Page 134 and 135:
133 Napoleonstiden: Gyllen rikdom,
Page 136 and 137:
135 Dødsannonse: Rundt år 1800 va
Page 138 and 139:
Page 140 and 141:
Page 142 and 143:
Page 144 and 145:
Page 146 and 147:
Page 148 and 149:
Page 150 and 151:
Page 152 and 153:
Page 154 and 155:
Page 156 and 157:
Page 158 and 159:
Page 160 and 161:
Page 162 and 163:
Page 164 and 165:
Page 166 and 167:
Page 168 and 169:
Page 170 and 171:
169 Selvforsørgede kvinner i Lære
Page 172 and 173:
Page 174 and 175:
Page 176 and 177:
Page 178 and 179:
Page 180 and 181:
Page 182 and 183:
Page 184 and 185:
1Q3 Napoleonstiden: Gyllen rikdom,
Page 186 and 187:
Page 188 and 189:
Page 190 and 191:
189 Empireskje: Skjeer med denne fo
Page 192 and 193:
|91 Napoleonstiden: Gyllen rikdom,
Page 194 and 195:
193 En mossekvinne: Karen Resell p
Page 196 and 197: 195 Napoleonstiden: Gyllen rikdom,
Page 216 and 217: 215 Borgerkapteiner 1800-tallet: Pe
Page 224 and 225: 223 Den unge hustru: Sophie Chrysti
Page 228 and 229: 227 Mor med barn — far med bok: S
Page 230 and 231: 229 Gernerlunden: Henrik Gerner og
Page 232 and 233: 231 Jordeiendomsforhold 1802. i-iE,
Page 234 and 235: 233 Andejakt på Jeløy: Dette utsn
Page 242 and 243: Kråker eller duer? Byens andre seg
Page 260 and 261: Eidsvoll 1814: Gregers Winther Wulf
Page 264 and 265: 259 Barnebegravelse: Spedbarndødel
Page 266 and 267: Kapittel III Viktoriatiden: Idyll e
Page 268 and 269: 263 Viktoriatiden: Idyll eller bake
Page 270 and 271: 265 Kaptein Strøms kart ble opprin
Page 286 and 287: 281 Selvforsørgede kvinner i 1865
Page 290 and 291: 285 En pott brennevin 1 pott = 1,96
Page 292 and 293: 287 Brenningens kulminasjon Tall fr
Page 296 and 297:
291 Bedre øl erstatter brennevinet
Page 298 and 299:
293 Krimkrigen: Malakoff ved Mellø
Page 300 and 301:
295 Byfogd og embedsmann: David Vog
Page 302 and 303:
297 Viktoriatiden: Idyll eller bake
Page 304 and 305:
Page 306 and 307:
Page 308 and 309:
QQ3 Viktoriatiden: Idyll eller bake
Page 310 and 311:
Page 312 and 313:
307 Vansjø med fløtningsdistrikte
Page 314 and 315:
Page 316 and 317:
Page 318 and 319:
Page 320 and 321:
Page 322 and 323:
Page 324 and 325:
Page 326 and 327:
321 Skoleforhold midt på 1800talle
Page 328 and 329:
Page 330 and 331:
Page 332 and 333:
Page 334 and 335:
Page 336 and 337:
Page 338 and 339:
Page 340 and 341:
335 Hus i senempirestil: Dette halv
Page 342 and 343:
Page 344 and 345:
Page 346 and 347:
Page 348 and 349:
Page 350 and 351:
Page 352 and 353:
Page 354 and 355:
Page 356 and 357:
Page 358 and 359:
Page 360 and 361:
Page 362 and 363:
357 Jordeiendomsforhold 1865. Vikto
Page 364 and 365:
Page 366 and 367:
Page 368 and 369:
Page 370 and 371:
Page 372 and 373:
367 Borgerbrev: Sadelmaker Riiser f
Page 374 and 375:
Page 376 and 377:
Page 378 and 379:
373 Oppvigleren: Kanskje hadde Marc
Page 380 and 381:
Page 382 and 383:
Page 384 and 385:
379 Dampskipet «Moss» ble anskaff
Page 386 and 387:
Page 388 and 389:
383 Tollboden: Med kanal fulgte nø
Page 390 and 391:
Page 392 and 393:
387 Moss sett fra Jeløy umiddelbar
Page 394 and 395:
Page 396 and 397:
391 Dronningens sommerresidens: Den
Page 398 and 399:
Page 400 and 401:
Page 402 and 403:
398 Litteratur, kilder og noter Sam
Page 404 and 405:
400 Litteratur, kilder og noter nor
Page 406 and 407:
402 Litteratur, kilder og noter E.
Page 408 and 409:
404 Litteratur, kilder og noter Ops
Page 410 and 411:
406 Litteratur, kilder og noter by,
Page 412 and 413:
408 Stedsnavnregister Stedsnavnregi
Page 414 and 415:
410 Stedsnavnregister Værne kloste
Page 416 and 417:
Personregister Navn som er brukt i
Page 418 and 419:
414 Carlsen, Anders, jernverksarbei
Page 420 and 421:
416 Personregister 291, 302, 338, 3
Page 422 and 423:
418 Motzfeldt, Axel (Arenfeldt) von
Page 424 and 425:
420 Personregister Staalberg, Syver
Page 426 and 427:
7>e (-eanes- Mtt'-(
Page 428:
®é\ •\*3' w$ C\ SM LM. re /•*
show all

Moss bys historie - Moss Historielag

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?